Minneord Arve Langerud
Arve ble født i Gøstatorpet ved Skalbukilen i 1938 og vokste opp i en søskenflokk av åtte jenter og fire gutter. De kom til verden i løpet av 18 ½ år. Av dem ble Arve den siste gjenlevende. Han var den nest eldste gutten, og det falt mange arbeidsoppgaver på ham. Alt vatn til hus og fjøs ble båret fra kaldkjelda som ligger ca. 60 meter bak bolighuset.
Under krigen var det forbudt å oppbevare våpen. I februar 1943, mens ungene var aleine hjemme, kom det elleve bevæpnede tyskere til Torpet for å se om de fant våpen der. Faren Alf hadde fått et hint om at dette kom til å skje, og både egne våpen og dem som han oppbevarte for andre, hadde han gravd ned under skiløypene ved gardstunet. Soldatene ransaket over alt inne, men fant ingen våpen. De skjønte at ungene var redde, og oppførte seg humant. Tyskerne tok opp knekkebrød fra ryggsekkene sine og ga dem. Arve hadde et hjemmelaga lekegevær i tre som sto ved vedkassa på kjøkkenet. Femåringen var redd for at tyskerne skulle ta det, men det gjorde de ikke.
I løpet av krigsåra 1940–44 fødte mor Kristine fire barn. Ett av dem ble født mens hun var tuberkulose-pasient på Sangen sanatorium. Seinere «kuret» hun på ei jernseng ved skogkanten hjemme. I Torpet var det mange munner å mette og ofte knapt med mat. Arve og søsknene plukket skogsbær for husholdningen og for salg. De eldste søsknene bidro til å brødfø de yngste. Allerede som elleveåring var Arve med faren og broren Einar på sommer-hogging av ved og kubb. Da bodde de i ei koie ved Moldbergsjøen.
Sjøl om ungene måtte bidra mye med arbeid hjemme, ble det også tid til lek med hverandre og nabounger fra Flobergsetra. De lekte gjømsel, vippet pinne, kastet takpol, og de hoppet om kapp fra en diger stein i Torpet.
Arve ble døpt og konfirmert i Åsnes Finnskog kirke. Penger til konfirmasjonsklær og sko tjente han med å hogge ved for onkelen Arne. Skogsarbeidet ga god trening, og Arve deltok i Finnløpet, Trangenrennet og Nøkkelvannsrennet i flere vintre. Alle som gikk på maksimaltid i Trangenrennet fikk sølvmerke, og etter fem år fikk Arve gullmerke og diplom. Som pensjonist var han bevisst på å formidle kunnskap om livet i skogen og skogsarbeid til sine etterkommere og andre. Mye av dette er dokumentert i nedskrevne fortellinger og filmer.
Arve var ikke typen som klagde, heller ikke over de enkle kåra som han vokste opp i. Men han ga uttrykk for takknemlighet og glede over gode måltider i voksenlivet i hop med familien og andre. Han hadde mye visdom i seg, bl.a. om at ekte og varig rikdom er noe annet og mer enn det som kan kjøpes for penger. Arve har utført mye dugnadsarbeid for Åsnes Finnskog Historielag. Han døde fredelig på Sønsterud bofellesskap 21. mai. Vi minnes ham som en omsorgsfull, stillferdig og positiv kar. Arve etterlater seg datter og svigersønn, to barnebarn og fire oldebarn.
