En strålende dag i Republikken Finnskogen

Finnskogdagene kan notere seg for nok en suksess. En passe varm dag med sol fra skyfri himmel, masse aktiviteter og et kjempefornøyd publikum.

Sannsynligvis har det aldri vært sa mange på Svullrya før.

Erling Aasheim forteller at tyristikkene legges tett i tett i ei jerngryte. Det er videre viktig at de er noenlund jevnstore. Før det tennes dekkes kanten på gryta med våt mose slik at det ikke skal bli for varmt og begynne å brenne inne i gryta.

– På ei gryte og en par timer brenning får vi vanligvis ut ca. 3 l tjære, forteller Erling.

Brennerimester Bjarne Korbøl bedyrer at dette foregår i lovlige former.

– Gammelensmannenen har gitt tillatelse, denne foreligger i skriftlig form og skulle hengt på veggen, men dessverre finner vi den ikke igjen, sier Bjarne.

Selve produksjonsutstyret er av enkel konstruksjon, en dunk med sats (vann, sukker og gjær) varmes passe opp. Dampen går gjennom en kjøler og kommer ut som den edleste drikk.

– For å kunne regulere varmen – det må ikke gå for fort og ikke for sakte – er det viktig å ha passe tørr og passe grov ved. Samme som ble brukt når kvinnfolka bakte stomp i gamle dager, forteller Einar.

Mange var nysgjerrige på dette og ville smake og det kom nok fram at noen av disse ikke var helt ukjente med produksjonsopplegget.

Sol Olastuen forteller at prosjektet har sin opprinnelse i Gravberget Kulturhistoriske Forening.

De fikk støtte til oppstarten av prosjektet fra Utvalgte kulturlandskap.

– En liten fell koster 12.000 kr og den store 28.000 kr. Naturlig nok selger vi ikke så mange av disse, men vi lager også mindre ting som pulsvanter, votter og luer med samme mønster. Disse selger bra forteller Sol.

LENSMANNEN ER PÅ PLASS

Lensmann Mikal Markussen er på plass i full mundur og passer godt på publikum.

– Det er artig å se så mye folk her, pent oppfører de seg også, ja nesten på kanten til å bli kjedelig, sier han.

SKOGFINNEKOFTA ELLER METSASUOMOLAINEN

Heidi Hermansen fra Huldrestrikk i Gjesåsen viser håndstrikkede kofter, votter og luer strikket etter egenkomponert mønster med motiv fra skogfinsk kultur.

Heidi forteller at mønsteret er utformet med inspirasjon fra Finnskogen og mystikken med de magiske symbolene som fortsatt finnes skravert inn i veggene på finnetun rundt om på Finnskogen.

– Både farger og symboler har sin helt spesielle betydning, forteller Heidi.

TØMMERHOGST PÅ GAMMELT VIS

Einar begynner å bli det vi kan kalle godt voksen og viser gjerne fram hvordan tømmerhogst foregikk i gamle dager. Svans, øks og barkespade var redskapen.

– jeg er ikke helt sikkert på hvor gammel barkespaden min er, men jeg har i alle fall hatt den i seksti år, forteller Einar.

– Å barke tømmer om sommeren når barken slapp i lange remser var en fornøyelse i forhold til vinterstid med tretti kuldegrader og en meter dyp snø. Barken sprutet i små biter og det var hardt å klare ei brukbar daglønn da.

FINNSKOGEN NATUR OG KULTURPARK

Daglig leder i Finnskogen Natur og Kulturpark, Merete Furuberg er kjempefornøyd med dagen. Været er bra, publikum strømmer til, smaker og handler og er storfornøyd.

Været er forresten ordnet ved hjelp av noen gamle knep fra Finnskogen.

– Vi skjærer i skyen, når vi vil ha sol og varme, og da blir det slik, sier Merete

Her er det Silpo, honning, hallon, grillmat og godt drikke fra Meretes egen produksjon og til og med en helstekt geitekilling skal serveres etter hvert.

– Tidligere har det vært slik at produktene våre bare har vært å få kjøpt på utstillinger, messer og lignende, men nå er vi i ferd med å etablere et forhandlernett i distriktet. Foreløpig har vi salgsavtale med Joker Svullrya og Snarkjøp i Skalbukilen, forteller Merete.

Pavold forteller at han startet grillinga ved ti-tida og regner med at killingen er klar til klokka to.

– Det er mye å passe på, varmen må holdes jevn og riktig og det må jevnlig smøres med en marinade laget av honning, rødvin, timotei og noen andre krydder jeg ikke kjenner, forteller Pavold.

SILPO – NYTT FOR DE FLESTE, MEN ER I FERD MED Å BLI EN MATVINNER

Maja Elise Strand og Marit Dahl ( mor og datter) fra Minimäki på Lunderseter jobber så svetten siler med å få laget nok Silpo.

– Vi har gjort klart ca. 150 kg på kjøkkenet vårt på Øiermoen og regner med at det rekker til ca. 250 porsjoner her i dag, sier Maja.

Hvis det er noe som heter fastfood er dette det motsatte, nemlig slowfood. Tre dager har det tatt å forberede denne serveringen.

– Finnskogdagene er virkelig et høydepunkt for oss, maten vår er blitt veldig populær og kundene kommer tilbake igjen og igjen. Det er til og med mange som vil lære å lage det selv og vi har kurs over hele Østlandet, forteller Maja.

FORNØYD STYRELEDER

Styreleder Rune Grenberg i Finnskogen Natur og Kulturpark er minst like blid som sola.

– En strålende dag med mye folk, vi har fått vist oss fram på en svært så positiv måte og folk er fornøyd, sier Rune.

STATSMINISTEREN OG FØRSTEKJERRING ER STOR FORNØYD

– Dette opplegget prøvde vi første gang i fjor og i år har det fungert helt strålende, sier Even.

– Regjeringsmedlemmene er ikke som andre regjeringsmedlemmer, her tar alle sin tørn i ulike roller og det blir noen hektiske dager, men når det fungerer så bra som nå er jo alt bare morsomt, fortsetter Even.

– Mye av programmet er vi ferdig med, men det gjenstår veldig mye bra så publikum kan fortsatt glede seg til kjepphestritt, finnevandring for barn, kirkekonsert og ikke minst «Spelet om innvandrerne».

Litt spesielt er det at vi har fått besøk av et estisk TV-team som skal lage en større reportasje om arrangementet vårt.

I gata, på Tanken og markedsplassen der, på Ettertanken og i hele Svullrya var det et yrende folkeliv. Mat og alskens nyttige og noen mindre nyttige duppeditter var det å få kjøpt nær sagt alle steder. Ikke bare en dag for Museet og ildsjelene i Finnskogen Natur og Kulturpark, men en stor dag for hele Svullrya.