«Stille, mitt hjerte» heter den nye dikt- og fotoutgivelsen fra Hans Kristian og Ruth Eig i Våler. Far og datter følger med det opp suksessen «I skogens favn» fra 2018, hvor førsteopplaget ble utsolgt!
Til daglig jobber Ruth Eig som lege i Oslo, men hun glemmer ikke sine røtter og hvor hun er fra. Derfor er mange av diktene i boka «Stille, mitt hjerte» skrevet på solung, og mange av diktene som er skrevet på bokmål kan også kobles til lokale steder i Solør. Ruth står for skrivingen, mens Hans Kristian står for bildene.
– Far er en veldig habil amatørfotograf som er glad i å ta bilder. Han sender over bilder til meg som han har funnet en fin stemning i, også ser jeg på bildene og blir inspirert til å skrive dikt, sier Ruth.
Hør innslag fra SolørRadioen her:
Noen ganger jobber de også motsatt veg. At Ruth sender et dikt over til faren, som han finner et passende motiv til.
NYTT OPPLAG NÅ OG?
Om den nye utgivelsen blir like populær som den forrige vil ikke Ruth mene så mye om, heller ikke hvorfor det den gangen ble nødvendig med et nytt opplag.
– Nei, det må du nesten spørre leserne om. Men jeg fikk tilbakemeldinger fra en del som egentlig ikke leser dikt, som likte boka. Så jeg har kanskje truffet et publikum som tror dikt ikke er noe for seg, smiler hun.
– Hvordan er det å samarbeide med sin egen far?
– Det er veldig koselig. Da får jeg konstruktiv kritikk, og det er artig å kunne ha noe sånt til felles med noen som står deg så nær, sier Ruth.
– PÅ TOPPEN AV ALT
Med travle dager i hovedstaden er det ikke slik at det går timesvis til skriving hver dag. Nå er det fire år siden forrige utgivelse, og Ruth har brukt tiden godt siden den gang.
– Jeg skriver dikt ut fra inspirasjon. Det er ikke slik at jeg bestemmer meg for å sette meg og skrive dikt. Det kommer til meg undervegs i andre hverdagslige gjøremål. Så skrivingen går litt på toppen av alt annet, sier hun.
I forbindelse med innbyggerfesten i Våler i mai ble boka presentert for noen, en slags førpremiere. Og de to fikk mange gode tilbakemeldinger der.
– Far skulle stille ut bilder på innbyggerfesten, og da tok vi også med oss noen bøker. Veldig mange kom innom, og en del huska også den første boka. De fant ut at de måtte ha nummer to også. Så det var veldig stas, sier hun.
– Og når snakker vi om en trilogi?
– Vi får se, om noen år kanskje. Om inspirasjonen holder seg, smiler Ruth.
