Randi Krogsæter og resten av beboerne på Sønsterud bofellesskap fikk en fin adventskveld torsdag, da Gro og Leif kom innom for å holde juleallsang. Med seg hadde de også pepperkaker, sjokolade og vin for å glede beboerne.
De dårlige nyhetene har stått i kø for beboerne ved Sønsterud bofellesskap denne høsten, da kommunen ønsker å legge ned bofellesskapet neste år. Gro og Leif Dybendal fra Contrazt bestemte seg for at dem ville spre litt glede ved bofellesskapet før jul, og det klarte de til gangs!
– Det er veldig koselig at de vil bruke tid her sammen med oss, det blir vi veldig glade for. Jeg er glad i å synge selv også, så litt allsang er helt topp, sier Randi Krogsæter, én av beboerne.
Ni av beboerne ved bofellesskapet var med i stua da Gro og Leif holdt det som må kunne kalles en intimkonsert. Faren til Leif, Syver Dybendal, flyttet inn på Sønsterud bofellesskap for rundt ett år siden, og det var han som spurte om de to ikke kunne spille for beboerne.
– Vi har spilt her noen ganger det siste året, og sist i månedsskiftet mellom september og oktober. Da ble vi enige om at vi måtte få til noe i adventstiden også, sier Gro.
Med seg hadde de to også pepperkaker, sjokolade og en treliter med rødvin. I tillegg ble det servert kaffe og gløgg til beboerne i forbindelse med juleallsangen. Gro og Leif fortalte også julehistorier, og sto selv for en del av serveringen innimellom låtene.
– TO FINE MENNESKER
De mest kjente julesangen ble fremført, og med utdelte teksthefter sang beboerne villig med. Randi har stor sans fra de to profilene fra Contrazt.
– Dem er er veldig flinke, og to fine mennesker. Det var en dårlig julegave vi fikk fra kommunen i år. Nå håper vi at nyttårsgaven blir bedre, og at vi fortsatt får bo her. Å komme med denne beskjeden før jul om nedleggelse syns jeg ikke var så bra. For vi blir så triste! Men litt musikk hjelper på humøret, sier Krogsæter.
Og avgjørelsen fra kommunen var også noe av grunnen til at Gro og Leif ville muntre opp beboerne. Det er neimen ikke alle bofellesskap som kan skilte med et eget husband.
– Nei, det er det nok ikke. Dette syns vi er veldig fint å være med på. Det er dugnad, rett og slett. Dette gjør vi av ren pur glede. Også har vi respekt for de eldre som bor på en slik plass. Dem fortjener bare det beste, sier Dybendal.
