Over 75 personer hadde møtt opp på Finnskogtoppen Velværehotell onsdag for å høre mer om hvordan Finnskogen kan komme inn på UNESCOs verdensarvliste. Det var stor optimisme i salen, og det jobbes nå på begge sider av grensen for å få til dette.
Det var Finnskogen Natur- og Kulturpark, i samarbeid med Värmland Museum og Norsk Skogfinsk Museum som hadde invitert til seminaret på Finnskogtopen onsdag. Formålet med samlingen var å informere om framdriften i prosjektet for å få Finnskogen inn som verdensarvsted, koordinere og motivere for videre framdrift.
Deltakerne fikk både ta del i den nylig påbegynte forstudien på svensk side og innsikt i erfaringer som er gjort ved andre destinasjoner som har vært igjennom tilsvarende prosesser som den Finnskogen står ovenfor. At det ikke er noen «quick fix» å komme gjennom nåløyet til Unesco virket det ikke å være tvil om.
– Lærer av historien
– Årsaken til at vi har historie er ikke at den er viktig i seg selv. Men at vi hele tiden lærer av historien vår. Det viktigste vi må forholde oss til i vår tid er klimaforandringer og migrasjon, sier Birgitta Âlvstrøm som er leder for forprosjektet på svensk side.
Hun trekker frem Finnskogen som et område hvor klimaforandringer og migrasjon har betydd mye i årenes løp.
– Det er mange historier fra Finnskogen på hvordan vi har hjulpet hverandre. Folk har levd i skogen, av skogen og uten å bruke fossilt brennstoff. Folk flyttet hit fra Finland, og Finnskogen har løst en del av utfordringene vi har i dag i tidligere tider, sier Âlvstrøm.
Âlvstrøm mener at Norge er minst like frempå som Sverige for å få Finnskogen inn som verdensarvsted. Den store interessen på Finnskogtoppen onsdag viser det.
Sender liste til UNESCO
Alle statsparker plikter å sende en tentativ liste til Unesco over steder som antas å tilfredsstille kriteriene for verdensarvstatus. Riksantikvaren har ansvaret for den nasjonale nominasjonslista, som ses i et tiårsperspektiv.
– Det er en lang veg frem til verdensarvstatus, og ingen sikker veg. Men det å gå gjennom denne prosessen vil uansett gjøre oss mer bevisst på Finnskogen, og hva som er viktig for Finnskogen. Går det ikke gjennom som verdensarvsted kommer en mer styrket ut av dette, sier Per Øyvind Riise, som er avdelingsleder for verdensarv og formidling ved Rørosmuseet.
Herdis Bragelien er prosjektleder på norsk side gjennom Finnskogen Natur & Kulturpark, og var glad for at så mange møtte opp onsdag. Om Finnskogen når helt frem på UNESCOs liste vet hun ikke.
– Jeg føler at interessen er stor over hele Finnskogen, og prosessen i seg selv er viktig for Finnskogen. Jeg er optimist som alltid, smiler Bragelien.
