Det ligger an til an til en svak oppgang, viser tall fra NHO.
Hver av oss skal bruke 11.400 kr på julegaver, mat og annet i butikker og på nett i desember.
Det ligger dermed an til an til en svak oppgang i årets julehandel, med en vekst på + 1,6 prosent mot fjoråret. Det viser en analyse fra NHO Service og Handel.
– Julehandelen ser ut til å bli relativt svak med en vekst som flater ut. Mer enn noen gang er det derfor viktig at myndighetene legger til rette for konkurranse på like vilkår, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, leder av NHO Service og Handel til E24.
Men ser man på de siste tre årene har veksten i julehandelen økt voldsomst.
Over 30 prosent vekst i julehandelsmånedene november og desember fra 2016 -19 estimert, og en årlig vekst på nesten 10 prosent.
Totalt bruker vi nesten 23 % mer penger på innkjøp av varer i desember enn vi gjør en gjennomsnittsmåned. For noen bransjer er handelen i desember viktigere enn for andre.
Leketøysbransjen henter nær ¼ av årsomsetningen i desember. For gullsmeder, bokhandlere og urmakere er omsetningen denne måneden over dobbelt så høy som andre måneder.
nettbutikker og BLACK FRIDAY
I tillegg kommer handel fra utenlandske nettbutikker.
Fraktstatistikk fra NHO Logistikk og Transport viser at utviklingen i transporterte pakker i Norge, fra både norske og utenlandske avsendere, har vokst med nærmere 50 prosent i årets siste kvartal fra 2015 til 2019 estimert.
Dette gjenspeiler netthandelens sterke vekst i julehandelsmånedene, og kan gi en indikasjon på sterk vekst også fra utenlandsk netthandel.
Black Friday er en viktig årsak til at en stadig større andel av julehandel i månedene november og desember, flyttes til november.
Om utviklingen fortsetter bruker vi snart like mye penger på varehandel i november som i desember.
Subsidiering av netthandel
Subsidieringen av utenlandsk netthandel gjennom avgiftsfri import under 350 kroner, forsvinner neste år. Det er Kaltenborn positiv til.
– Det er bra. Men samtidig er det negativt at det innføres tollfrihet for klær og tekstiler opptil 3000 kroner. Stortinget burde heller fjerne hele klestollen, som har gått ut på dato for lenge siden. Dessuten er det viktig at Norge fortsetter å arbeide sammen med andre vestlige land om å fjerne fraktsubsidieringen av pakker fra Kina, sier Kaltenborn.
Dette vil også være mer bærekraftig, mener hun.
– Kina er den desidert største eksportøren av nettvarer til Norge med en andel på 25-30 prosent av totalvolumet. Hver dag i løpet av året kommer det i snitt ufattelige 41 000 pakker fra Kina med fly, og dette gir selvsagt mye større klimautslipp pr pakke enn ved kjøp av samme eller lignende vare fra en norsk butikk.
