I dag leverer jordbruket sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør. – Jordbrukets krav legger til rette for vekst i korn- og grøntproduksjon, og for å ivareta små og mellomstore bruk. Det er veldig viktige grep for hedmarksjordbruket, sier leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems.
I dag leverer jordbruket sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør. Kravet legger til rette for å øke korn- og grøntproduksjonen, bruke gras- og beiteressursene i distriktene bedre og styrke mangfoldet i landbruket.
– Kravet styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet. Det er en forutsetning for en framtidsretta og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems.
Hun viser til at fjorårets ekstreme tørkesommer og flom de siste to årene har vist verdien av et landbruk over hele landet. For å opprettholde det, vil jordbrukets organisasjoner styrke virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig, og styrke lønnsomheten i gras- og husdyrproduksjon andre steder i landet.
– Nå er det opp til regjeringa om de vil støtte oss i dette arbeidet, sier Elisabeth Gjems, og fortsetter:
De små og mellomstore brukene står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper verdier utover gårdsbruket. Vi sørger i kravet for at det er mulig å satse og investere også på disse gårdene, understreker Gjems.
Satser på korn og grønt og gir inntektsutvikling
Grunnlagstallene for årets oppgjør viser inntektsnedgang for landbruket siste to år, på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon i flere produksjoner. Kravet tar hensyn til den krevende markedssituasjonen. Det er markedsmuligheter for økt kornproduksjon og for grønnsaker, frukt, bær og poteter.
– Vi foreslår et omfattende innovasjons- og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Den norske forbrukeren spiser mer grønt, og målet er at en større andel av det vi spiser er norskprodusert. Kornøkonomien blir styrket, vi legger til rette for å dyrke mer korn til mat og fôr, sier Gjems.
Rammen er på 1920 millioner kroner og vil redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.
– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større. For å sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, må forskjellene mellom jordbruket og andre grupper reduseres, sier Gjems.
Foreslåtte grep fra jordbruket:
- Innføre et nytt innovasjons- og vekstprogram for grøntnæringa.
- Løfte økonomien for kornbønder.
- Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk.
- Stimulere til mer beiting særlig i utmark.
- Inkludere ammekyr i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk.
- Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt.
- Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk.
- Øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon.
- Styrke miljø- og klimavirkemidler.
- Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter.
Fakta om den økonomiske ramma
Rammen på kravet er 1920 millioner kroner, hvorav 890 millioner kroner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner. Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner.
Kilde: Hedmark Bondelag
