En gang på 1890-tallet reiste Karen Halvorsen fra Namnå til Kristiania. Huset hun forlot står urørt. Oscar Brattlie kjemper for vern, men han har møtt veggen.
Hans Olav Lahlum som skrev biografien om Haakon Lie i 2009 skriver at moren, Karen Halvorsen (Halvorsdatter Gundersrud), var en sterk og begavet kvinne. Karen vokste opp med syv søsken. Som mange andre fra Solør dro hun til Kristiania på jakt etter arbeid. Det var mange som var på vandring ut av bygdesamfunn og inn i byene i jordbrukets tidlige mekaniseringsfase.
Det var fattigdom og store barnekull som gjorde at mange la ut på vandring i håp om et bedre liv. Hun møtt sin ektemann, Andreas Lie en gang på 1890-tallet. Andreas var da brannmann på Hegdehaugen brannstasjon.
Haakon ble født 22. september 1905 i en to roms arbeiderbolig, tre måneder etter at Norge fikk sin selvstendighet, bekreftet ved forliket i Karlstad dagen etter Lies fødsel.
Sommerferie på Namnå
– Årsaken til den gode forbindelsen til Haakon Lie, startet lenge før krigen. Det har seg slik at Håkon Lie, og hans fire søsken kom til Namnå på sommerferie, og Lie bygde seg hytte ved Gunnarsrudsjøen. Sjøen ble et viktig møtested for bading og annen moro. Lie var på vei opp og fram i politikken men jeg var bare barn, sier Oscar Brattlie.
Etter hvert ble Bratlie nær politisk venn av Lie med tette forbindelser inn i Arbeiderpartiets innerste sirkler.
– Moren til Lie sparte noen øre av sin lønn som hushjelp. Det hun sparte brukte hun til å kjøpe bøker. Det var uvanlig for en fattig hushjelp på den tiden. Det må ha vært en stor inspirasjon for Haakon Lie. Han snakket mye om sin mor, men nesten ikke noe om sin far, sier Bratlie.
Fra Skog og Land til SF i 1961
Det var ikke tilfeldig at Brattlie ble like glødende opptatt av politikk som Haakon Lie. Han fikk politikk inn via sin far som var engasjert i etableringen av Norsk Skog og Landarbeiderforbund i 1927/28. Skogsarbeidere og fløtere fra Solør-bygdene, Eidskog og Kongsvinger spilte en sentral rolle.
– Det var ikke tilfeldig at skogsarbeidere og fløtere var blant de første som organisere seg i fagforeninger. De sto mye friere enn bønder som jobbet på de store brukene. Det jeg husker aller best fra den tiden var at far hadde hemmelig møte med en kar som kom på besøk. Lenge etterpå fikk jeg høre at det var Alfred Ljøner, en av de sentrale aktørene i Skog og Land.
Helt siden farens hemmelige møter på 1920- tallet har han vært trofast medlem av Arbeiderpartiet. Det er flere år siden han fikk heder og ære for 70 års medlemskap.
– Det jeg husker aller best fra mitt politiske liv er splittelsen etter valget i 1961. Haakon Lie innkalte til krisemøte fordi Arbeiderpartiet hadde falt et par prosent, ned til 46,5. Lie og Gerhardsen oppfattet det som tillitskrise, og det ble enda verre fordi konkurrenten var Sosialistisk Folkeparti (SF), forløperen til dagens SV. Med Finn Gustavsen på vippen så vi med skrekk og gru tilbake på splittelsen i 1923. Det kom som et sjokk at vi hadde fått inn et nytt Moskva-orientert parti på Stortinget, sier Brattlie.
Eieren sa stopp
Brattlie har vært i kontakt med Hedmark fylkeskommune i håp om å få det restaurert og fredet som kulturminne.
– Det er ikke moren til Lie som gjør huset interessant. Huset står slik Håkon Lies mor forlot det. Her er det blant annet åpent ildsted som viser hvor enkle vilkår fattige skogsarbeidere levde under da Karen var barn. Jeg kom så langt at fylket sa ja til å bevilge 130.000 til restaurering, men så stoppet det fordi eieren nektet. Grue kommune har heller ikke vist noen interesse. Det er trist at et slikt kulturminne kommer til å forsvinne hvis ingen tar opp igjen de planene, sier Brattlie.
Eieren ønsket ikke å kommentere Brattlies engasjement. Hvis ingen tar opp igjen verneplanene er det en annen aktør som truer. Statens Vegvesen vil ha det revet fordi det står i veien for bredere vei.
