Norges mest kjente panfløytist, Roar Engelberg, flyttet til Åsnes i januar. Her liker han seg godt, og geografisk er det et fint utgangs- punkt for spillejobbene i Norge.
Det var i 1975 at Roar Engelberg ble introdusert for panfløytemusikk. Han hadde hørt en kjenningsmelodi som gikk på radio, og ble nysgjerrig på instrumentet. Den gang var det vanskelig å få tak i instrumenter.
– Jeg brukte 1,5 år før jeg fikk en liten fløyte fra Sør-Amerika. Men så kom det et ensemble fra Romania, og da fikk jeg kjøpt meg skikkelige instrumenter, sier Roar Engelberg.
Så gikk det slag i slag med øving og spilling. I 1984 fikk han Spellemannpris, og Roar lever av å spille panfløyte.
– Det er bare jeg som er dum nok til å leve av dette i Norge. På verdensbasis er det mange som spiller profesjonelt. I Norden er det ikke mange, sier Engelberg.
Øver hver dag
Det ligger mye jobb bak å leve av panfløyte. Engelberg har erfart at han må øve hver dag. Gjør han ikke det blir prestasjonene raskt dårligere.
– Hvor mye jeg øver varierer litt, men det blir gjerne 3 til 4 timer på starten av dagen. I tillegg er det en del kontor- og bookingarbeid. Så har jeg perioder med mer øving og mindre kontorarbeid, sier han.
At han havnet i Åsnes nå er helt tilfeldig. Opprinnelig kommer Engelberg fra Romedal, men sist har han bodd i Hokksund.
– Jeg var på jakt etter et sted å bo, og kom over dette på Finn.no. En blir ikke millionær av å spille panfløyte, så jeg var ute etter et litt rimelig sted å bo. Stedet jeg fant så koselig ut, og jeg har hatt mange spillejobber her i Solør før. Så jeg kjente godt til området, sier Engelberg.
Spillejobbene i Engelberg er over hele landet, og noen er mer spesielle enn andre. For eksempel har han spilt langt inne i gruvene i Folldal og Løkken. Engelberg har spilt på oljeplattformer, og har holdt julekonsert i Japan.
– Jobbene er både store og små. Alt fra små spillejobber som inngår i den kulturelle spaserstokken, til større jobber med kor og band i ryggen, sier Engelberg.
Høy snittalder
Han innrømmer at snittalderen på konsertene gjerne er høy, men samtidig vet han at noe er i ferd med å skje i Europa.
– Lenger sør er det en trend hvor det har blitt mer moderne å gå på akustisk konsert. Det begynner å komme litt yngre folk, og det er hyggelig. Jeg håper det blir slik her hjemme også, smiler Engelberg.
I starten av mars holdt han konsert i Vinger kirke, og Engelberg ser ikke bort fra at det blir flere konserter i nærområdet med det første.
– Det er bare å ta kontakt, så kommer jeg, smiler han.
