Elsa Ingilæ Haldorsen er trekvart finsk og har hatt lyst til å besøke Finnskogdagene i flere år. I år fikk hun endelig tatt turen og ble kjempeimponert.
– Det er så mye aktiviteter her!, utbryter hun entusiastisk.
Elsa Ingilæ Haldorsen jobber sjøl med kulturformidling og turisme fokusert mot Finland og det finske, i Bugøynes i Finnmark. For henne har det vært et mål i mange år å reise sørover for å delta på Finnskogdagene, og i år ble hun endelig sendt av gårde av en kollega. Da hun hadde bestilt billettene, var hun glad som et barn.
– Jeg er så glad for at jeg reiste! De er så flinke til å ta vare på kulturen her. Jeg har snakka med folk og fått masse input. Det er helt fantastisk. Om jeg hadde fått en gratis tur til Madeira, ville jeg fortsatt valgt dette.
Stolthet i det finske
Elsa forteller at hun opplever en stolthet over opphav og den skogfinske kulturen i finnskogingene, og sier at de er flinke til å bevare og spille med røttene sine under Finnskogdagene. I Bugøynes står kanskje det finske språket sterkere, sammen med den finske sangkulturen, men på Finnskogen står sagnkultur og myter sterkt.
Elsa husker å ha lest Åsta Holth for «ørtogførti» år siden, Finnskogforfatteren bruker Finnskogens mystikk i diktninga si og er slått til evig president i republikken Finnskogen. Også «Spillet om innvandrerne», hvor den ubehagelige historien om mottakelsen av finnene fra og med 1600-tallet fortelles med hjelp av myter og overtru, fikk hun med seg mens hun var på besøk.
Treffer folk
Bugøynes i Sør-Varanger, Elsas heimsted, hadde ikke vegforbindelse før, og lå såpass isolert til at den finske kulturen har fått leve nærmest uten innblanding av en undertrykkende myndighet og at tyskernes herjinger under andre verdenskrig i Nord-Norge ikke har fått satt sitt preg på stedet. Elsa jobber med bevaring av den finske kulturen gjennom firmaet sitt «Bugøynes Opplevelser AS». Blant annet har hun vært på å berge det gamle biblioteket med mye litteratur i finsk tradisjon da kommunen la det ned, og å sette opp en kultursti hvor informasjonen også gis på det gamle finske språket.
– Folk som kommer sier ofte de ikke har hørt eller sett språket på lenge, og det treffer folk. Det ligger så mye identitet i språket, og i kulturen, forteller hun.
Og nå er hun blitt truffet – av Finnskogdagene, den skogfinske kulturformidlinga arrangørene sørger for og ikke minst Finnskogen sjøl.
– Jeg har lyst til å komme igjen neste år, og vil anbefale andre å komme hit også. Det er kanskje ikke så rart at avisa lanserer Finnskogen som et topp reisemål, sier hun, og hinter til at Finnskogleden i år ble kåra til et av årets anbefalte reisemål av Aftenposten.
