Juni 1998 stod miljøgata på Flisa ferdig – ei gate som mange har kjær. I år er feirer den 20 år, og daværende bygningssjef i Åsnes kommune og prosjektleder for bygging av miljøgata, Ove Johnny Dybendal, forteller at prosessen frem til snora ble klipt ikke var smertefri. – Likevel ser vi at miljøgata har betydd mye for Flisa og lokalbefolkningen, sier han.
Der det tidligere var utflytende arealer for biler, parkering og gående, ble det i ombyggingsarbeidet i 1997-1998 definerte steder å være for alle. Hele prosjektet var et felles løft, hvor Statens vegvesen i Hedmark var hovedaktøren. Men både fylket, kommune og private grunneiere var også med på å gi tettstedet en ny miljøgate.
– Det var utrygt å ferdes i trafikken, og det var heller ikke særlig pent, bekrefter Dybendal.
Splittelse i folket
Sluttregningen lød på omtrent 20 millioner kroner, av dette stod vegvesenet for drøye halvparten. Det var sterke meninger blant folket og hos politikere, både når det gjaldt pengebruk og utsmykning.
I forkant av byggingen var det et offentlig møte på Stormarkedet, hvor Statens vegvesen skulle orientere om prosjektet. Ove Johnny forteller at det var svært mange tilstede og stemningen var spent og folk var nysgjerrige.
– Det var helt stappa. Mange hadde en sterk mening om prosjektet, det var flere som mente at å bruke penger på en miljøgate var «luksus», forteller han.
– Jeg husker at den politiske splittelsen delte folket, sier sektorleder for samfunnsutvikling Otto Langmoen, som den gang var student og jobbet i Sparebanken Hedmark.
Dominoeffekt
Otto Langmoen påpeker at Åsnes kommune eier lite av Kaffegata, store deler er av privat og statelig eie. Dybendal husker godt hvor avgjørende det var da de eldre forretningsfolkene signerte kontrakten som handlet om å gjøre endringer ved sitt inngangsparti.
– Kom med kontrakta! sa de. Det ble en dominoeffekt. Når naboen ville ha det pent, da ville alle det, forteller Dybendal. Han legger til at det var avgjørende for prosjektets gang at privatpersonene sa ja til å ta del i ombyggingen.
Det ble plantet trær, lagt brostein, etablert grøntanlegg, utemøbler og belysning fikk en helhetlig og bevisst utformning, og tilrettelagt og funksjonshemmede.
– Mange synes gata var fin som den var, og handelsstanden var skeptisk til å forandre de «frie» parkeringsmulighetene, sier Dybendal.
– Men det forandret seg raskt, og det ble et stort spleiselag som vi har gledet oss over i tjue år, fortsetter han.
STOR BETYDNING
– Jeg tror gata har betydd mye for lokalmiljøet. Den dagen snora ble klipt var gata fullstappet med folk. Selv om vi møtte mye motstand under prosjektet, ble sluttresultatet bra, sier Dybendal.
– Foruten den skeive lyktestolpen, ler Otto som ser bort på Ove Johnny.
– Ove, skulle vi gjort dette igjen hadde vi ikke plassert den midt i vareleveringen til den gang Flisa Farvehandel.
– Nei, det er sikker og visst, humrer Dybendal.
VANSKELID MED Vedlikehold
Ove Johnny Dybendal står fast ved at pengene var verdt det.
– Grue og Våler hang seg på, og bygde også etterhvert miljøgater. Men vi ser at én av utfordringene vi møter på er vedlikehold, sier Dybendal. Otto Langmoen erkjenner utfordringen.
– Vi har ikke klart å prioritere kaffegata. Den trenger et ansiktsløft. Det har nå blitt satt av 200.000 øremerkede kroner til å friske opp gata, de pengene skal bli godt brukt, sier Langmoen.
Vil du lære mer?
Hele prosjektets gang fra begynnelse til slutt er dokumentert, og det er produsert en film på oppdrag for Statens Vegvesen Hedmark og Åsens Kommune i 1998;
