Tor Mellem i Hof måtte bidra som mekaniker på den første løypemaskinen Hof IL kjøpte på 1980- tallet, og siden den gang har han utallige timer med løypekjøring.
Tor Atle Beck har «bare» holdt på i 12 år, selv om han kjørte litt før det også.
Det var Ola Sund og John Salberg som startet opp med løypekjøring for Hof IL i sin tid, og Tor Mellem kom inn som mekaniker etter noen år.
– Den første løypemaskinen vi hadde, ble kjøpt brukt og måtte repareres mer enn den ble brukt. Jeg hadde bakgrunn som mekaniker og opplæring på beltekjøretøy fra Forsvaret og brukte mange timer på reparasjoner. Utstyret vi har i dag er det stort sett «aldri» noe feil med, så nå går det mest i kjøring av løyper og nesten ingen reparasjoner. Jeg tror jeg vært med siden 1986, så det har blitt noen timer med kjøring, forteller Tor Mellem.
Dagens løypekjørere for Hof IL er utenom nevnte Mellem og Beck: John Nymoen, Håvard Skoglund, Ivar Kordal og Brede Austad. De tre sistnevnte kjører opp løyper med snøscooter, der det ikke er mulig å komme fram med stor løypemaskin.
– Med den snømengden vi har i vinter, kjører vi opp løyper mer eller mindre alle plasser på bygda også. Det er stort sett faste løyper vi bruker, både på jorder og i Brattåsen, Skjærigutua, Åslia, Åsa, lysløypa og på Vestmarka ved Hofferbua. Vi kjører rundt 10 mil med løyper hver gang, nå da vi kjører vi på bygda i tillegg til de faste løypene. Det går med rundt 2.500 – 3.000 kroner i dieselutgifter hver gang! I vinter har vi stort sett kjørt hver uke, så det blir store kostnader for skigruppa. Vi bruker rundt 15 timer til alle løyper er åpne, forteller Tor Atle Beck, leder i Åsa/Hof ski.
Skigruppa bruker mye tid på dugnad for å gi innbyggerne gode skiløyper.
– Mange er flinke til å støtte opp med penger, men det kan selvsagt bli enda flere som bidrar. Nå har vi fått Vipps, og det ser ut som det gjør det lettere for folk å bidra med penger. Vi har fått tilbud på ny løypemaskin nå, prisen er 1.8 millioner kroner. Spørsmålet er med en løypemaskin som det er med privatbil, skal vi kjøre den helt ned eller bytte mens vi fortsatt får igjen noe? undrer Beck.
Løypekjørerne bidrar mer enn gjerne med dugnad, men etterlyser samtidig bidrag fra kommunen.
– Kommunen bidro da vi kjøpte løypemaskinen, slik at vi fikk igjen momsen. Det ble også sagt at de skulle bidra til driften, men det har vi ikke sett eller hørt noe til på flere år. Ettersom Åsnes kommune er en FYSAK-kommune, mener vi at de også burde bidra til drift! Det er mange i idrettslag rundt omkring i kommunen som bidrar med dugnad, og vi må også dekke kostnadene til driften selv, oppfordrer Beck.
Hva er det så som gjør at løypekjørerne bruker time på time for at andre skal ha fine skiforhold?
– For min del er det en generell ski-interesse. Jeg har ikke kropp til å gå noe særlig på ski, så da bidrar jeg heller slik at jeg ser spesielt barn og unge får gode opplevelser på ski. Ettersom det nå også er løyper på bygda, ser vi også at det er mange godt voksne som går en del på ski. Disse reiser ikke til Vestmarka eller går på ski i lysløypa i Åsa, men når det er løyper stort sett rett utenfor stuedøra – så går de gladelig på ski! Vi ser også mange unger som går på ski på jordene og kanskje de blir aktive skiløpere etter hvert. Uansett er det viktigste for oss som kjører løypene, at folk bruker de og trives ute på ski, avslutter to av mange som kan representere de mange ildsjelene i Solør.
Tilsvarende ildsjeler finnes det både i Grue, i Våler og andre plasser i Åsnes, og vi skal alle være evig takknemlig for den dugnadsjobben de legger ned for oss.
