Finner DNA fra ulv i spyttprøver

Rovdata har i sommer testet om spyttprøver fra bittsår på døde husdyr kan brukes til å identifisere ulv. Resultatene så langt er lovende.

Metoden går ut på å ta DNA fra husdyr som er antatt eller dokumentert tatt av rovdyr. Feltmannskaper fra Statens naturoppsyn (SNO) bruker Q-tips i og rundt bittsårene for å hente ut DNA fra det skadevoldende rovdyret. Prøvene sendes til DNA-analyser hos Rovdata i Trondheim.

– Vi har i sommer gjennomført et pilotprosjekt der et antall slike prøver er blitt testet i forbindelse med skade på sau av antatt eller dokumentert ulv. Resultatet viser at DNA-analyser fra spyttprøver kan være et viktig verktøy for rask identifisering av skadevolder, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

– I motsetning til skitprøver, som før analyse må ligge dypfryst ved minus 80 grader i tre døgn som forsikring mot parasitter, kan spyttprøver analyseres direkte etter ankomst ved DNA-laboratoriet, forklarer han.

Eksempel fra Nord-Østerdalen

I Tolga Østfjell og tilgrensende områder i kommunene Tolga og Tynset har det i sommer vært til dels store sauetap. Ved hjelp av innsamlede skitprøver identifiserte Rovdata tidlig i mai ei ulvetispe i dette området (V761). Hun hadde vandret inn fra sitt svenske føderevir Gårdsjö, som ligger i Värmlands län i Sverige. Hun er senere blitt identifisert flere ganger fra skitprøver, samt en blodprøve, etter at hun overlevde en påskyting i midten av august.

I forbindelse med skade på sau i området er det blitt samlet inn både skitprøver og spyttprøver for DNA-analyse. Enkelte av skadene har sammenfalt i tid, så det ble antatt at det kunne være mer enn en ulv i området. DNA-analysene viser imidlertid at det dreier seg om en og samme ulv.

– Analyseresultatene viser at skadevolderen er den samme ulvetispa (V761), som har vært i området siden april, forklarer Flagstad.

Viktig supplement

Ulvene i Skandinavia registreres hovedsakelig ved hjelp av sporinger på snø og innsamling av skit og hår for DNA-analyser. Det meste av arbeidet skjer i registreringsperioden på vinteren fra 1. oktober til 31. mars, men DNA-prøver samles også inn utenfor overvåkingssesongen sommerstid (se resultater fra sommerens DNA-analyser i Ulvetelleren). Erfaringene fra i sommer viser at DNA-analyser av spyttprøver kan utgjøre et viktig supplement til skitprøvene.

– Med økende fokus på rask DNA-identifisering av ulv utenfor ulvesonen sommerstid, vil slike spyttprøver være et viktig supplement i dette arbeidet, avslutter Flagstad.

Kilde: Rovdata.no