Dikt, tradisjon, avdøde menn, visesang, skog, arbeid, fattigdom og slit: Forfatterskapene og musikken til Hans Børli og Vidar Sandbeck appellerer kanskje ikke umiddelbart til unge i dag, allikevel er temaene aktuelle også i vår samtid. Synergi har derfor pakka inn de gamle gutta på en ny måte.
«Det går ikke an å kalle det Børli og Sandbeck», sier en tilfeldig forbipasserende i Kaffegata idet undertegnede haster seg nedover for å se Synergi Music framføre sine tolkninger av Hans Børli og Vidar Sandbeck, to kjente og kjære Hedmarksdiktere som ville fylt 100 år i år. Det er tydelig at vedkommende ikke er fornøyd med tolkningene, men kanskje matcher den tradisjonelle, grå sveisen det som foregår under, og det er derfor hen har valgt å forlate konserten.
For David Berget og Anders Trongaard, som utgjør Synergi, har ikke ønska å beholde den tradisjonelle stilen. De har gjort Børli og Sandbeck om til hiphop, klippa og limt etter eget ønske, og ikke tatt hensyn til Sandbecks etablerte melodier, men lagd nye sammensetninger, dikta sjøl og dermed åpna for nye tolkninger der tekstene krysser hverandre – fjernt fra den originale formen, men fullstendig i tråd med dikternes ånd. De har med andre ord fornya og aktualisert forfatterskapene, tatt dem med inn et nytt årtusen.
på Bestilling
Både Sandbeck og Børli ville altså fylt 100 år, og derfor hentes produksjonen deres fram igjen. Hverken David eller Anders hadde særlig kjennskap til visesangeren Sandbeck og dikteren Børli før de satte i gang med de musikalske fortolkningene. Prosjektet hadde premiere på Volumfestivalen forrige helg, og bestillinga kom til festivalen fra Sandbeckjubileet og Børlijubileet, ifølge festivalens hjemmesider.
– Lang historie, kort fortalt: Jeg laga en remix av Erik Lukashaugens tonesatte «Louis Armstrong», et dikt av Hans Børli. Han likte den, vi var fornøyde med resultatet. Så ble andre aktører interesserte i å samarbeide. Det har vært en spennende reise, forteller David.
– Vi er jo ikke gamle tasser sjøl. De ville nok sikte disse gutta inn mot et yngre publikum, og derfor spurte de oss om vi kunne fornye det, gjøre noe annet med det. Vi trengte bare å tolke det, vi kunne tolke det fritt, sier Anders.
Hverdagsproblemer og nerver
Denne friheten til å utforske på egenhånd trekker begge fram som et viktig element og prinsipp i en god skapelsesprosess.
– Vi skulle få kjenne på diktene, få ut det vi kjente, og det ble bra. Det ble helt fantastisk, sier David, før han legger til:
– Det er fine dikt, noen av verkene er veldig morsomme. Sandbeck snakker mye om hverdagsproblemer, mens Børli er dyp og ser meining i alt, sier David.
– Børli er fett, for å si det på godt norsk, stemmer Anders i, og forteller at når diktene har truffet en nerve hos dem, har de valgt å beholde diktet uten særlig forandring.
Prosjektet består av seks låter, og utvalget har vært omstendelig og tidkrevende.
– Jeg måtte lese mange hundre Børli-dikt for å prøve å finne noen dikt som snakka til meg. Når jeg skal skrive eller meine noe om det, så er det viktig at jeg kan relatere meg til det følelsesmessig eller så har jeg ikke noe å skrive om, ikke noe å snakke om. Jeg har en samling med Børlidikt, og bladde gjennom den fem-seks ganger. Det var et dikt jeg likte godt til å begynne med, det var Børlis «Døde fugler», forteller Anders.
«Døde fugler» er et av diktene de har tatt med inn i prosjektet. «Pengegaloppen», Sandbecks store gjennombrudd, er også tatt med, ei låt gutta kjente til fra før.
– Ei tekst som fortsatt står seg og er aktuell i dag, sier Anders.
ARV OG MILJØ
Synergi Music er samarbeidsprosjektet til David og Anders. De spiller og produserer, ikke bare hiphop, men varierer mellom og på tvers av forskjellige sjangre og musikalske uttrykk, bevisst og ubevisst.
– En god variasjon i produksjonen, akkurat som disse dikterne, sier David.
Allikevel landa de på et musikalsk uttrykk som nærmer seg hiphop. Ikke overraskende kanskje, siden hiphop er en sjanger med mer tilbakelente produksjoner og stort fokus på tekstformidling, og benytter den samme verktøykassa til tekstproduksjon som skjønnlitteratur.
– De som skriver rap, de er diktere og forfattere. Det er et fenomen som heter battle rap (En type rap hvor to eller flere konkurrerer om hvem som har de beste versene, ofte på stående fot. Journ.anm), og de folka der formidler sine verk på et internasjonalt nivå som har langt større suksess enn det Shakespeare hadde i sin tid. Så å bruke rap til å formidle Sandbeck eller Børli, det skulle bare mangle. Vi har jo også arva noe fra disse gutta from the past. Tolkningene og metaforene vil vi ta med oss videre, forteller David.
– I sommer har jeg jo lest alle disse diktene mens jeg har vært ute i finværet, sett meg rundt og tenkt at «ja, f***, jeg trur kanskje Børli satt her når han skreiv det», sier Anders om det å få nye perspektiver på kjente omgivelser.
De har også gitt de gamle gutta noe nytt: et musikalsk bakteppe som også har sitt utspring fra vanskelige og trange kår, og slik går musikken godt i dialog med teamer i forfatterskapene. Og ikke minst, et nytt publikum, et yngre publikum.
– Vi er jo vant til et ungt publikum, men også eldre har dukket opp og likt det, forteller David.
– Responsen har vært bra, folk syns det er artig. Voksne folk, godt voksne folk i seksti-sytti åra, sier at det er kult at vi tør, at vi trekker diktene ut av komfortsona si. Men ikke alle er så glad for at vi gjør det, og det syns jeg er en god ting. For da treffer vi noen, det betyr noe for noen. Å skape en reaksjon er alltid bra, sier Anders og smiler, som om han kunne forutse at grå hoder i Kaffegata skulle rynke på nesa.
