Kunstfotografen Christian Houge har vært verden rundt med utstillingene «Shadow Within» og «Rituals» som portretterer ulv og ulveritualer. Nå kommer utstillingene til Våler kunstfestival, og det føles som om de endelig kommer hjem.
Forholdet mellom ulv og menneske har vært prega av konflikter i mange hundre år. Det er allikevel verdt å bemerke at de største konfliktene i Norge i dag utspiller seg mellom forkjemperne og motstanderne: Er ulven en viktig del av økosystemet og norsk kulturhistorie verdt å bevare, eller bør dyret utryddes i tråd med nullvisjonen for å skape tryggere omgivelser for buskap og unger langs skolevegen i grisgrendte strøk? Helt forenkla kan man si at kjernen i debatten handler om å finne ut hvem og hva ulven er, og hvilken plass den skal ha i dagens samfunn.
Gjennom linsa til kunstfotograf Christian Houge får vi oppleve ulven i sitt naturlige habitat. Det er Christian som er inntrengeren. Han brukte tre år på å nærme seg forskjellige flokker og enkeltindivider i Norge og USA for å forstå dette myteomspunnede dyret og seg sjøl. Etter dette brukte han to år på å samle inn stoff om gamle ulveritualer og framstillinger, mye fra Finnskogen. Dette har resultert i flere prosjekt, og to av disse, utstillingene «Shadow Within» og «Rituals», kommer til Våler kunstfestival torsdag 16. august.
«Shadow Within» ble omtalt som en must see av Time Magazine da den sto i San Francisco, og New York Times skreiv også i positive vendinger om prosjektet. Den ble nominert til den prestisjetunge Prix Pictet i 2013, en internasjonal fotopris om bærekraftighet. Og nå skal bildene stå fem dager i kyllingfjøset til ordføreren i Våler kommune, Lise Berger Svenkerud.
ØNSKE OM Å LÆRE, IKKE BELÆRE
Christian er opptatt av å gjøre det klart at det ikke ligger et politisk standpunkt bak prosjektet. Han vil forbi det politiske, og inn i mennesket – skyggesidene, det samfunnet har en stilltiende enighet om at ikke skal adresseres offentlig, naturen i oss.
– Jeg vil ikke si noe om hvorvidt ulvene skal være her eller ikke, om vi skal ha flere hundre ulv eller ingen. Jeg vil invitere mennesket til å se sjøl i møte med ulven.
– Kunst, teater, humor har alltid hatt en fin virkning som kommenterer noe i samfunnet som er betent, forbi politikken. Jeg vil stille de riktige spørsmålene, ikke komme med de riktige svarene. I serien legger jeg opplevelsen så åpent, at publikum kan gjøre opp sin egen meining uten at jeg kommer med alle føringene. Det er veldig viktig når det gjelder kunst, det er egentlig definisjonen av kunst: At fem forskjellige folk kan få fem forskjellige opplevelser.
Kunsten evner å omsette det politiske, de kjølige faktaene og vitenskapen til følelser, til noe mer menneskelig, og kan vise enkeltmennesket i det store bildet. Christian vil at betrakteren skal kjenne seg igjen i sine egne skyggesider, og vil inspirere mennesker til å tre ut av komfortsona si, slik han sjøl måtte gjøre i møte med ulven.
– Jeg er ingen naturfotograf, så jeg sitter ikke i skogen og venter på at ulven skal komme. Jeg er kunstfotograf, og opptatt av å formidle det som ligger bortenfor kultur og politikk. Jeg fikk mulighet til å møte en flokk med ulver i et reservat i Nord-Norge via ei venninne, hun bruker ulven for å forstå hunden. Hunden er jo avla fram fra et utgangspunkt som er lik ulv. Vi har avla våre husdyr fram såpass at de har vanskeligheter med å kommunisere i kroppsspråk. Ulven er fortsatt helt ren i sitt språk, og derfor bruker vi ulven til å lære om våre husdyr og om hunden, og i mitt tilfelle – om meg sjøl.
Christian måtte gjennom både språk- og sikkerhetskurs før han fikk møte ulvene for første gang.
FLOKKDYR
Christian skyter (med kameraet sitt, altså) ulven i sine naturlige omgivelser i «Shadow Within» og viser fram den rå ulven – uten en romantiserende eller djevelskapende dyrking, men med dens eget kroppspråk, en utemma, rå og ekte natur. Bildene handler om å utforske ulvens skyggesider og naturlige instinkt for å se hva mennesket kan lære om seg sjøl i møte med dem.
Drifter og sosiale strukturer du kan gjenkjenne hos ulven og i ulveflokken er i dagens siviliserte samfunn tabubelagte sider ved mennesket. Ensomhet, aggresjon, frykt og hierarki, nevnes blant disse. Frykten er den sterkeste driften hos ulven, og det er grunnen til at de har overlevd så lenge, forteller Christian.
Ulvene bodde i et reservat og var i kontakt med mennesker, men de fikk allikevel lov til å leve ut sin natur og skjøte om flokken på sin egen måte. Det innebar at de tok tak i konflikter innad i flokken og ubalanser i det sosiale hierarkiet slik ulv gjerne gjør, ved å ta livet av hverandre og støte ut de svakeste om det måtte til.
– En ulv som ikke passer inn, enten fordi den har for mye språk eller truer hierarkiet, vil dyttes ut. Det er fordi den gjør flokken svakere. Denne ulven vil ofte følge etter flokken i to måneder i håp om å få komme inn igjen, for en ulv uten flokk er også en ulv uten identitet. Sånn er det også med mennesker, vi er flokkdyr, bruker hverandre, speiler hverandre, snakker med hverandre for å kjenne hverandre igjen og forstå. Det er ensomheten som kommer til uttrykk.
Ulven veit også at flokken er sterkest sammen. Slik skaper den et mikrosamfunn bestående av forskjellige roller, hvor lederskapet også passer på de svakere.
– Et svakt individ som ikke er så god på språk, kan ha en helt rå luktesans og være god på jakt. Og hvis det er et godt lederskap, et bærekraftig lederskap, bestående av hannhund og tispe, så er de så trygge i sin rolle at de slipper det svake individet fram i jakta. Etter at byttet er lagt ned tar de sin naturlige lederskapsrolle igjen. Det som kommer ut av det er at det svake individet føler at flokken blir sterkere av det, den har en rolle og en betydning. Sånn fungerer også mennesket.
FRYKT
Etter «Shadow Within» begynte Christian å gjøre reserach på ulveritualer fra 1600-tallet, fordi han ville ta tanken om frykt videre og se på vår egen historie for å lære noe om nåtida. Religion og norrøn mytologi, men også tegneseriers framstillinger, eventyr og overtrua vi vokser opp med, er med på å skape et sammensatt og komplekst bilde av ulven. Begge utstillingene tar derfor for seg frykt i en eller annen form, og aller helst din egen i møte med bildene.
– Det sies at 75% av våre avgjørelser er fryktbasert. Det kan være økonomisk frykt, frykt for å velge feil partner, for å bli forlatt, for å velge feil jobb eller for krig. Frykten er overalt, også et styrende element i politikken. Vi ser jo på nyhetene og vil helst ikke være en del av de store politiske eller betente konfliktene. Hva skjer om vi begynner å snakke om ting, og gå forbi den frykten? Vil vi da stille flere spørsmål? Hvor farlig er det at mannen i gata begynner å stille spørsmål?, spør Christian.
Christian husker sjøl hvordan han i oppveksten sin i New York var redd for atomkrig, en frykt han delte med mange andre som politikerne i USA visste å utnytte til sin fordel. Også i dag ser vi at terrorregimer veit å kue flokken, og myter kan brukes til å opprettholde følelsen av frykt.
Ulven, i motsetning til mennesket, holder ikke frykten sin tilbake, men handler ut fra følelsen og i tråd med sin natur. Det sosiale maktspillet hos ulveflokken utspiller seg ofte i konfrontasjoner, som fører til utstøting eller blodige oppgjør, mens ulvens frykt for mennesker fører ofte til at den skyr unna.
ULVERITUALER
Ulven er i utgangspunktet veldig forsiktig, forteller Christian. Men mytene forteller ofte om et blodtørstig beist, skapt fra djevelen sjøl skal man tru kristendommen fra 1600-tallet, sittende i de djupe og mørke skogene med lysende øyne. Han understreker at ritualene oppsto på samme tid som vi brant hundrevis av kvinner og menn på bålet, anklaga for hekseri eller antatt som varulver. Myter skapes ofte ved at de gjentas nok ganger til at de etterhvert blir en sannhet. Slik kan frykten for ulven som ble speila i den gamle overtrua føles virkelig også i dag.
– Finnskogen på 1600-tallet er mye av utgangspunktet for min research, og det aller meste av inspirasjonen er tatt fra bøkene og møtene med Arngeir Berg, særlig boka Bjørnen, ulven & reven i norsk folketro. Ritualene skulle holde ulven unna folk og fe. Det fantes ritualer for å gi beskjed om at det kom folk på sommerbeite, som gikk ut på å lage mye lyd og slippe ned steiner fra skråninger, synge sanger høgt ut i skogen og male tjærekors på sauene som skulle slippes ut.
– Og så var det mørkere ritualer som å flette basttau tre torsdager på rad og deretter henge det opp i trærne i halvstikk på en søndag. Det skulle fungere som ulvegard, fordi de meinte at ulven ikke ville gå under noe som var menneskeskapt i Guds navn, da ville ryggraden gå i oppløsning. Det ble også sagt regler og sunget sanger, veldig vakre ting, for å holde ulven unna. Det er sikkert en gutt som har sagt noe til ulven en gang, så den har sluppet, og slik skapes overtru. Det funka da, kanskje var det magi, men det funka da, og dette har skapt den kulturen vi har i dag. Ikke knuse speil, spytte over skuldra når du ser en svart katt gå over vegen, ikke gå under stiger og så videre. Det er j*vlig interessant, sier Christian.
«Rituals» tar tak i disse ritualene, og utforsker grensene mellom ondt og godt, drøm og virkelighet, frykt og fascinasjon – en utforskning av den mytiske ulven.
ULV I FÅREKLÆR
Christian syns framstillinga av ulven i forskjellige kulturer er spennende. Ulven skapes som et symbol på styrke og den perfekte jeger, etablert over flere tusen år, men også som en tiltrekkende og seksuell skapning.
– Historien om Lille Rødhette er i sin opprinnelse så seksuelt ladd, den lille jenta ble jo fortært av ulven, at den ikke fungerte i populærkulturen. Hundre år seinere ble den skrevet om av brødrene Grimm, og i dag er det en klassiker.
Den franske forfatteren Charles Perrault skreiv altså historien om Lille Rødhette allerede på 1600-tallet som en advarsel om menn som luska rundt i skogene, og brukte ulven som symbol for begjær og seksualitet. Et annet eksempel er filmklassikeren Rockeulven, som har vært å se på NRK før jul i mange år.
– I Rockeulven representerer Titi Suru en ganske kul, flørtende og tiltrekkende ulv, men du skal passe deg.
Titi Suru er nok ikke den vennligste ulven du noen gang vil møte, og den dobbeltheten i hans mjuke framstilling av seg sjøl og hans handlinger vitner om smart og kalkulerende ulv på jakt etter et bytte – en ulv i fåreklær, som det skal vise seg.
Vikingene hadde egne ulvehedninger som ikledde seg ulveskinn og mana fram en ulveenergi før kamp, og disse var frykta på slagmarka. Odin, den mektigste norrøne guden, har to trofaste ulver, Gere og Freke, som har han har temma sjøl. Også den mer uregjerlige Fenrisulven er en av de viktigste figurene i norrøn mytologi, og vil ved Ragnarok slite seg løs igjen for å drepe Odin. Ulven har godt fotfeste i norsk kultur.
Ulven kan også være både læremesteren og beskytteren, ikke bare blodtørstig og full av ukontrollerbart begjær. Romulus og Remus, sønnene av den romerske guden Mars som myten sier grunnla Roma, ble oppdratt av en hunnulv. Christian nevner også Rudyard Kiplings Jungelboken, hvor ulvene som styrer jungelen og oppdrar Mowgli. Sjøl Shere Khan, som i Disneys film er skurken, skyr ulveflokken.
– Det er enorme motsetninger i framstillingene, fastslår Christian.
JOBBER MED MOTSETNINGER
Men én ting skal være sikkert, og det er at ulven ofte framstilles som et fritt dyr. Og den friheten står i sterk kontrast til husdyrene våre som går på inngjerda beiter eller står i fjøs. Derfor syns Christian det er spennende at utstillinga skal stilles ut i et kyllingfjøs, for å se hvordan naturen vises i kultur.
Natur og kultur omtales ofte som motsetninger, og sammenhengen mellom disse er et eldgammalt filosofisk spørsmål. Med kultur i en filosofisk sammenheng meines gjerne det rundt oss som er konstruert av mennesket, og kan gjelde alt fra sanger og religiøse ritualer til rallycross og hønsefjøs. Naturen på sin side er det vi omgir oss med uavhengig av menneskelig inngripen, det som ikke er menneskeskapt.
– Man kan spørre seg sjøl med all den teknologien som vokser i dagens samfunn, som vi trenger og som er fantastisk på mange måter, om vi får mer og mer distanse fra oss sjøl, og da også kanskje naturen? Vi forgifter havet med plast, for eksempel. Ulven får mindre plass og vi får mer kontakt med den jo mer plass vi tar, så ser vi på den som en trussel. Vi spør oss sjøl allerede nå om vi bare skal fjerne alle rovdyr, fordi de ikke tjener mennesket.
Konflikta mellom natur og kultur opptar Christian i det meste av hans arbeid, men også utstillingslokalet vil denne gangen være med på å forsterke kontrasten. Dette håper han kan sparke i gang tanker om relasjonen mellom natur og kultur hos betrakteren.
– Det at utstillinga skal være i kyllingfjøset til ordføreren, syns jeg er ganske vågalt. Jeg ville vise bildene på et sted som forteller noe om hvordan vi bruker naturen i system. Aller helst ville jeg ha det i Våler kirka, i Guds navn, for den kirka er jo utrulig vakker – både fra utsida og innsida. Men den var opptatt, så da ble det hjemme hos ordføreren.
ALLE ER VELKOMNE
Christian forteller at han er veldig beæret over å bli invitert som det internasjonale innslaget til Våler kunstfestival, og hadde det vært noe annet sted hadde han nok revurdert. Han berømmer initiativtaker Rune Stenseth for å ha jobba for å få ham til kunstfestivalen. Det er umulig å forklare hvor mye jobb det er med å flytte en utstilling fra San Francisco til Våler, men bildene kommer så nær sin opprinnelse at Christian måtte takke ja. Ulven er et betent tema i regionen, og da Christian skal ha en artist talk i forbindelse med utstillinga håper han at folk fra begge leirer i debatten kommer.
– Amerikanerne har jo samme problemet med ulv, og de elska utstillinga. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk som føler at de har blitt klokere på debatten, og folk som har blitt inspirert til å forstå noe mer av seg sjøl. Det er noen som ser noen bilder av noen bikkjer i skogen, og det er greit det også. Folk skal se akkurat det de vil se. Kanskje vil noen folk i Våler synes dette er helt latterlig, hva f*** har disse bikkjene i skauen med dem å gjøre, og det er helt greit. Alle er velkomne!
Utstillinga åpner torsdag 16. august, kl. 14.00, og markerer åpninga av årets Vålerdager, Kyllingfestival og Kunstfestival.
