Finnskogleden begynte som et samarbeidsprosjekt mellom ni kommuner i Hedmark og Värmland i 1988. Etter grunneieravtaler, rydding og merking ble Finnskogsleden åpnet formelt i juni 1992. Det betyr 25-års jubileum i år!
Finnskogleden er 240 kilometer og går fra Morokulien i Eidskog, til Søre Osen i Trysil. Finnskogleden er merket med blått på norsk side av grensen, og oransje på svensk side.
I 2005 ble Finnskogleden en del av den 2.414 kilometer lange «Grensesømmen», fra Halden i Østfold til Treriksrøysa i Troms, som er grensepunktet mellom Norge, Sverige og Finland.
Finnskogen utgjør på norsk side et ca. tre mil bredt område, langs riksgrensen fra Eidskog til Trysil. På svensk side omfatter Finnskogen et område østover fra riksgrensen til Klarälven, Vitsand, Lekvattnet og Gräsmark.
Kjell Magne Nordvi er styreleder i DNT Finnskogen og omegn.
– Vi jobber med å få litt logistikk på plass, så vi kan få kjørt ut litt mat og bagasje. Da trenger du ikke å gå med tung sekk, og kanskje enda flere vil gå deler av leden. Vi har noen populære rundturer, blant annet «7-torprunden» som er den mest kjente. Denne går på begge sider av grensa, og jeg anbefaler at du kjører til Lekvatn og parkerer ved Lomsen. Den anbefaler jeg virkelig, og den går i lett terreng. Vi har også en «10-torprunde» i Grue, som har Skasenden som utgangspunkt og er populær, forteller Nordvi.
ny overnattingsmulighet i juvberget
Det skulle gjerne vært flere overnattingsmuligheter etter leden i vårt distrikt, men noen finnes.
– Ja, det er enkelte hytter og mange gapahuker rundt om, og alle disse er merket i vårt nye karthefte. Nå har det har vært en skikkelig dugnad i Juvberget i Åsnes, der har DNT Solør gjort en kjempejobb, og nå er det muligheter for overnatting i drengestua på Nedre Juvberget gård. Men det skulle gjerne vært enda flere, sier Nordvi.
Hvor mange som faktisk går Finnskogleden, finnes det ingen tall på.
– Nei, det rapporteres jo ikke på noen måte, men noen tusen er det. Det er snakk om rundt 25 nasjonaliteter som har gått i år, smiler Nordvi.
Historien om oppstarten av Finnskogleden er også interessant.
– Det hele startet som et turistprosjekt i Åsnes, Det var Anne Berit Skarderud som hadde ideen om å koble sammen disse stiene som fantes inne på Finnskogen. Skogfinnene gikk fra torp til torp, så det fantes jo stier over alt. Det var meningen at dette skulle være et norsk-svensk prosjekt, og gå på begge sider av grensa – det var vesentlig. Heidi Arild, som var sekretær i Arko-samarbeidet, var samboer med Birger Nesholen i Gruetunet, og de fikk jobben med å velge ut stiene, basert på hvor det var mest kulturhistorisk og naturmessig interessant, forteller Nordvi.
Dette var jo et forholdsvis stort arbeide og startet i 1990.
– Det tok to år dette arbeidet, alle grunneiere skulle kontaktes og det er ganske mange grunneiere på en 240 kilometer lang strekning – på begge sider av grensa! I tillegg måtte det på plass avtaler med alle kommuner, det skulle lages vedlikeholdsavtaler og det skulle ryddes og merkes. Så det er klart at dette var litt av en jobb, men vi opplevde at grunneierne var utrolig positive, og det opplever vi også i DNT i dag, sier Nordvi.
– tallrike overnattingssteder
I Askosberget som Åsta Holth kom i fra, hadde Nordvi en artig prat med grunneier.
– Ja, han hadde rustet opp ei hytte til gratis overnatting, og klagde egentlig på at det var for få vandrere på Finnskogleden! Slik er det mange plasser, og det er tallrike overnattingssteder som er gratis. Noen må du bruke DNT-nøkkel på, men de leier du av oss. Ellers er det mange ulåste og i tillegg finnes alle gapahukene, så det er ikke noe problem med overnatting, sier Nordvi.
Det nye tilbudet i Juvberget, er DNT stolte av.
– Ja, den i Juvberget i Åsnes som akkurat har åpnet og i Lebiko på Varaldskogen, er nok noen av de beste stedene på hele Finnskogleden. På Lebiko er det også betjening om sommeren, og du kan kjøpe både mat og kaffe. På Gåstjärnsberget ved Nyckelvatnet på svensk side, der er det ei gammal ljørkoie, eller eldpallkoje som de sier i Sverige, som jeg har brukt flere ganger og synes er aldeles strålende, smiler Nordvi.
I 1992 var det altså den offisielle åpningen av Finnskogleden.
– De gikk fra begge sider, og møttes på Kvåho på Varaldskogen, så var det også en offisiell åpning på Purala. Finnskogleden er 240 kilometer, men du kan jo gå etappevis og i den nye fine kartboka vår, er det forslag til etapper du kan gå, er oppfordringen fra Nordvi.
skogfinsk bosetting
Finnskogen er et spesielt kulturområde, med flere historiske lag av kulturminner. Her finnes minner etter steinalderbosetting og næringsliv i middelalderen, men det er først og fremst historien, kulturminnene og tradisjonen fra den skogfinske bosettingen som gjør Finnskogen til et unikt område.
Det var de store skogene som var årsaken til at disse utvandrerne fra Finland bosatte seg i mange skogsområder i Midt-Sverige og i sju fylker på Østlandet. Det finnes fremdeles flere tusen finske stedsnavn på Finnskogen.
Finnskogen spilte en avgjørende rolle for mange personers overlevelse under 2. verdenskrig. Det gikk mange flyktningeruter over Finnskogen, og langs Finnskogleden krysser du mange veldige mange flyktningers spor. Flere flyktningeruter er ryddet og merket som egne vandringsmuligheter.
Det nye kartheftet kan f.eks. kjøpes på Gårdsmatutsalget på Flisa.
Kilde: Finnskogleden karthefte.
