Håkon Berger Brendhagen har vært edru i 26 år, men veien dit har ikke vært like lett. Tidligere gikk morgenene med til å kaste opp gårdagens alkoholinntak, han drakk aleine og var miserabel. Nå står han opp for å vekke naboen, 08.15 sharp, og bruker dagene på å være sosial.
Mannen som møter meg i døra har på seg overtrekksbukser, og har nettopp kommet hjem fra en spasertur med naboen. De går tur sammen hver dag.
Håkon Berger Brendhagen er 73 år, har vært edru i 26 år og har det bra.
– Jeg har det bra, ja!, sier Håkon.
– Vil du ha kaffe?
Opptatt av de rundt seg
Håkon vil fortelle sin historie for å kunne hjelpe andre. Tidligere har han slitt med alkoholproblemer, og drakk i 15 år før han søkte hjelp. Før jul i fjor sto han fram i både Glåmdalen og Østlendingen, og fortalte om at han har vært edru i 25 år. I år er det 26 år, and counting.
– Jeg er jo halvt rendøling, det må du få med. Jeg er ikke opprinnelig herfra. Men jeg kom til Hovelsåsen i 1991 for å få hjelp, og siden har jeg blitt. Jeg bodde ett år i Skalbukilen etter jeg ble edru, så ringte jeg kommunen og sa jeg ville kjøpte ei tomt. Da ble det Skansen, og der bodde jeg i nesten 25 år, forteller han.
Håkon er glad i naturen og likte at det var mye skog i Solør. Sjøl om han har tenkt på å flytte tilbake til Rendalen, har det i 25 år bare blitt med tanken. Nå bor han på Sønsterud i en kommunal bolig, etter en hjerneblødning for to år siden, og trives utrolig godt med kaffebesøk, spaserturer eller turer til Sverige. Alderen er ingen hindring, og han er opptatt av de rundt seg. Han er også veldig glad i familien sin, og har blitt mer delaktig som familiemann etter han slutta å drikke.
– Jeg har til og med kontakt med ekskona, ler han.
Et helvete
Men, livet har ikke alltid vært så bra for Håkon, ei heller har han vært så sosial. Han drakk i 15 år før han kom seg ut av det, og beskriver livet den gangen som et helvete.
– Jeg drakk aleine. Det var stusselig. Jeg spydde som en gris om morgenen, så dro jeg på jobb og hjem igjen. Hver aften sa jeg til meg sjøl at jeg ikke skulle drikke den kvelden, men hver kveld drakk jeg og sovna på sofaen. Fy f*** for et liv. Det var ikke et liv i det hele tatt, sier han.
Det var vanskelig å innrømme at han hadde et alkoholproblem, og han trudde at ikke så mange rundt ham var klar over det. Men en kamerat kjente til det godt.
– Jeg avtalte med ham at jeg skulle få hjelp. Han ble med meg til legen, og skulle si fra hver gang jeg løy. Det var utrolig tøft.
Håkon fikk hjelp, og var så ei stund til rusbehandling på Sanderud sjukehus, før han ble overført til Hovelsåsen for rusrehabilitering der. Han trivdes godt i boligen sin, og hadde et eget kontor. Håkon har vært yrkesaktiv i store deler av livet sitt, så sjøl om han var til behandling arbeida han også som fritidsleder og som heste- og hønepasser. 6. juli 1992 flytta han fra Hovelsåsen, klar til å ta fatt på livet som edru.
Veien tilbake
Ved sofaseksjonen henger et bilde av en 25 år yngre Håkon, ute i naturen med fjeset vendt mot kamera, og fjell og skog i bakgrunnen.
– Der hadde jeg vært edru i nesten ett år, forteller han.
Målet var i første omgang seks måneder. Ett år er en stor bragd. Jula det året ble feira med blant annet besøk fra Østlendingens Sverre Viggen som skreiv om Håkons første år uten rus.
– Etter det ble jeg oppringt av ei dame fra Hof-Åsa, som sa at det var veldig tøft av meg å stå fram. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger.
Da han kjøpte seg hus på Skansen i nærheten av Karlstad, langt oppi skogen mot Kynndalen, var han litt bekymra. Han flytta jo inn i skogen, langt fra mennesker.
– Det var ei dame jeg kjente som trudde jeg var en eremitt, men det er jeg jo ikke. Jeg er jo egentlig ganske sosial! Men så kom hun på kaffebesøk og så at jeg hadde en duk på bordet. Da sa hun det: Du er jo ikke eremitt, du, som har duk på bordet!, ler han.
Det var ikke bare rene duker på bordene som gjorde at han holdt seg edru oppe i skogen. På spørsmålet om hva som ble redninga, svarer han kontant at det er hobbyer, sysselsetting. Håkons hobby er treskjæring, en aktivitet han begynte med allerede i 1975 da han meldte seg på et kurs. På veggen henger hans første konstruksjon, lagd året før han begynte å drikke. I etterkant har hobbyen hjulpet ham med å holde seg edru.
Håkon håper at hans historie kan fungere som inspirasjon til andre og vise fram at det er verdt å gå gjennom helvete for å komme ut på andre sida.
– Det går an å bli edru, sier han.
Sliter du med rusproblemer, ta kontakt med din fastlege.