• PRODUSENTER: Framtidige møkkleverandører.

Satsing på biogassproduksjon står sentralt i regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016. Det jobbes i dag bredt på mange hold for å nå målet om et mer bærekraftig samfunn, og landbruket står som en sentral del i en stor satsing på forskjellige typer bioøkonomi.

Et spennende pilotprosjekt er nå under oppseiling i Solør. Lokale grundere går med planer om å sette opp et eller flere småskala-biogassanlegg. Disse vil så utnytte gjødseloverskuddet fra husdyrproduksjon i landbruket på en ny og mer effektiv måte.

Gjør landbruket grønnere

Kristian Rostad, kyllingbonde fra Gjesåsen, er initiativtager til satsingen.

- Forretningsideen i Solør angriper biogassproduksjonen fra en ny vinkel. Tanken er å etablere ett eller flere mindre anlegg, som deretter skreddersys til landbruksformen i den enkelte regionen. Der dagens eksisterende biogassanlegg er store anlegg med høye kostnader i bygging og drift, og med lange transportavstander for de som leverer, er anlegget i Solør mindre i størrelse, fleksibelt ved endringer og mer eller mindre selvgående, forteller Rostad.

- Med denne inngangen optimaliseres produksjonen og man vil også redusere negative faktorer som fraktkostnader og tungtransportslitasje på miljø og vei. Dermed vil både miljøregnskapet og økonomien i anlegget nytte godt av driftsformen, fortsetter Rostad.

Prosjektet i Solør er banebrytende sier initiativtager Rostad.

- En lignende satsing på biogass eksisterer ikke i Norge i dag, så prosjektet i Solør er derfor banebrytende. Anlegget produserer et miljøvennlig gjødselprodukt (biorest) som kan brukes i stedet for kunstgjødsel og has ut i hele vekstsesongen. Prosessen bruker den svært miljøskadelige metangassen til energiproduksjon. Dermed forurenser ikke denne, slik landbruket sliter med i dag. Den produserte gassen vil være en erstatter for fossile energikilder, så dette er et miljøvennlig anlegg som på flere områder vil redusere klimaskadelige utslipp, forklarer Rostad.

Støttes av Innovasjon Norge

Initiativtager til satsingen er Kristian Rostad. Han driver selv som kyllingbonde i Gjesåsen og startet høsten 2016 med å undersøke om det var mulig å utnytte gjødsel fra egen gård på en mer effektiv måte. I undersøkelsesfasen kom han i kontakt med Bioretur AS fra Arna utenfor Bergen. Dette selskapet har blant annet startet en returordning for hestemøkk og driver også med gjenvinning av slam fra oppdrettsanlegg.

- Sammen med flere andre nøkkelpersoner i fagmiljøet, ble det dannet en prosjektgruppe som fra nyttår har jobbet frem en omfattende  analyse av mulighetene i Solør. Konklusjonen i  forprosjektet viste at alt ligger til rette for etablering av et biogassanlegg i området. Innovasjon Norge har vurdert dette som et pionerprosjekt i sin bioøkonomisatsing og vil gå tungt inn i prosjektet med støttemidler. Sparebanken Hedmark er også positive til satsingen, så finansieringsbildet ser per i dag positivt ut, forteller Rostad.

Betaler bonden for møkk

Sentralt i forretningsmodellen står bonden.

- I prosjektarbeidet har det hele veien ligget et krav om at det må være økonomisk gunstig for bonden å levere gjødsla. Dermed kan bonden selge gjødsel til biogassanlegget og hente en direkte gevinst ut av noe som ellers kanskje ikke ville bli utnyttet på optimalt vis. I tillegg vil bønder kunne hente biorest i retur fra anlegget, så dette er vinn-vinn for bonden i alle ledd, sier Rostad.

I selve selskapsstrukturen er man også avhengig av at bøndene er med.

- Tanken er at dette skal bli et selskap med lokalt eierskap der bønder med leveringsinteresser, også får muligheten til å gå inn på eiersiden. Dermed vil man kunne danne et miljø som føler sterkt eierskap til anlegget og som kan være drivere for en videre utvikling på sikt, fortsetter Rostad. 

- Med fokus på en sirkulær bioøkonomi, der målet er å utnytte biomassen optimalt med minst mulig til spille, vil dette prosjektet kunne bane vei. Braskereidfoss er allerede etablert som et knutepunkt for bioøkonomi, og biogassatsingen kan være med på å etablere en ny standard for mulighetene i et distrikt der primærnæringen er bærende, sier Rostad. 

- Det viktigste er miljøhensynet, de positive ringvirkningene for det lokale landbruket og at vi er avhengige av å ha bøndene involvert i alle ledd av prosjektet om det skal bli noe av, avslutter Kristian Rostad. 

Fakta
  • Kostnadsramme på anlegget er 12 millioner kroner.
  • Eierskapet skal ligge lokalt og Innovasjon Norge støtter satsingen.
  • Det finnes ingen lignende satsinger på småskalanlegg i Norge per i dag. Satsingen i Solør er derfor helt unik.
  • Lokalisering i Solør er ikke bestemt, men flere områder er under vurdering.
  • Biogass er klimanøytralt og bidrar ikke til drivhuseffekten.