Antall påviste rovviltskader på sau har økt litt fra i fjor, på grunn av én ulv. Øvrig rovvilt gjør stadig mindre skade, viser tallene fra Rovbase.
Ulvetispa som ble felt 7. august i Østre Toten rakk å drepe eller skade mange sau. Totalt ble 309 sau og lam påvist tatt av denne ene ulven. Det utgjør nesten en femdel av det totale antallet påviste rovviltskader på sau i år, og seks av ti påviste skader forårsaket av ulv.
1.546 sau er dokumentert drept eller skadet av de fem store rovviltartene i år, og det er en økning på ca. 100 dyr fra i fjor. Da var tapstallene de laveste siden Miljødirektoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO), overtok oppdraget med å registrere rovviltskader i 2001.
Færre med usikker årsak
– Vi har aldri fått melding om så få kadaver som i år, samtidig som vi har påvist årsaken til skaden i prosentvis flere tilfeller enn tidligere. Dermed havner stadig færre saker i kategori usikker, og det er positivt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Ulv står bak en tredel av de påviste skadene. Ser vi bort i fra tispa som vandret over grensa fra Kindla-reviret midt i Sverige, var de dokumenterte tapene til ulv de laveste siden årtusenskiftet. Innenfor ulvesonen, hvor Stortinget har bestemt at vi skal ha ulv, er det registrert få skader.
– At tapene generelt har gått ned, er selvfølgelig en mager trøst for sauebønder som har mistet mange dyr. Ulv kan vandre lange strekninger, og derfor er det vanskelig å gardere seg mot at streifdyr gjør skade, sier Hambro.
Tidenes laveste for kongeørn
Når det gjelder kongeørn har SNO aldri registrert så få skader på sau som i år. Antallet er halvert siden 2009.
– Kongeørn tar mest beitedyr tidlig på sommeren. Ungene vokser fort etter at eggene klekkes i mai, og da har de stort behov for mat. Lam og reinkalver er naturlig nok mest utsatt, fordi de er av overkommelig størrelse for kongeørnen, sier Hambro.
Halverte jerveskader
Skader påvist gjort av gaupe er redusert til en tredel de siste ni årene. Jerveskadene er nesten halvert de siste fire årene, og her er vi nesten tilbake til de rekordlave tapene i 2012. For alle disse tre artene er det marginale endringer fra i fjor.
Bjørneskadene har gått ned siden i fjor og er halvert siden 2013. Likevel er tallet på sau som er drept eller skadet av bjørn et stykke over tallene fra 2014 og 2015, som var de to årene med færrest dokumenterte bjørneskader.
Færre søker erstatning
Antall søknader om å få erstattet sau som er tatt av rovvilt har gått jevnt ned de siste ti årene og har aldri vært så lavt som i år. I 2008 var det 2361 som søkte om erstatning, mens det i år er mottatt 1286 søknader.
– En del av nedgangen er en direkte konsekvens av omstilling i områder med bjørn og ulv. Det er ikke ønskelig at sau og lam beiter i utmark der det er mye av våre to største rovdyr. Derfor er det også brukt betydelige ressurser for å omstille driftsenhetene i disse områdene, og til tiltak for å forhindre skader, sier Hambro.
Flere sau i Norge
Samtidig som færre sau søkes erstattet, har antall sau i Norge økt fra 2,2 millioner dyr i 2012 til 2,45 millioner dyr i 2016, ifølge Landbruksdirektoratet. Tallene for i år er ikke klare. Antall sauebønder som mottar produksjonstilskudd har økt fra 14.187 i 2014 til 14.508 i år.
Det samlede tapet av sau det er søkt erstatning for har gått noe opp fra i fjor, fra 33.439 individer til 34.034 individer. Det er likevel langt lavere enn i årene 2009 og 2010 hvor det ble søkt om å få erstattet over 56.000 dyr.
Kilde: Miljødirektoratet.