• STOR STAS: Elever, rektor, lærere, ordfører og fylkespolitikere er samla for å se den splitter nye hogstmaskinen i aksjon. Her er Aasa Gjestvang fra Hedmark fylkeskommune sammen med Gunnar Gundersen fra Glommen Mjøsen Skog.

– Dette er gærmoro! Vi har hatt lyst på en slik maskin veldig lenge, så det blir artig og ikke minst, inspirerende for den videre læringa på skolen. Nå har vi en maskin som er helt tro mot det som brukes ute i skogen.

Det sier Ronny André Vålbekken som sammen med John Olay Alm går andre året på skogbrukslinja:

– Vi gleder oss til å prøve den!

I dag er flagget heist til topps på Solør videregående skole avdeling Sønsterud.

Spente elever, rektor, lærere, ordfører og fylkespolitikere er samla for å se den splitter nye hogstmaskinen i aksjon - en John Deere-hogstmaskin til over fire millioner kroner.

Tidligere elev og namnåsokning, Jonas Karpow har nemlig fått det ærefulle oppdraget med å hogge ned ei helt vanlig furubuske - en lettkvistet og fin sådan, ifølge Karpow selv.

– Det er alltid stas med noe nytt! En slik moderne hogstmaskin har vært veldig etterlengta på skolen i lang tid, sier 28-åringen, som nå er maskinentreprenør.

– SØNSTERUD PÅ NORGESKARTET

Sønsterud er Norges første skole med en slik hogstmaskin - om ikke verdens første, ifølge Aasa Gjestvang i Hedmark fylkeskommune. 

Det er de som har slått på stortromma og bladd opp over fire millioner kroner til hogstmaskinen og over en halv million til ny hogst-simulator.

Bakgrunnen for milliongaven er enkel, sier hun.

– Det er fordi vi ønsker å sette Sønsterud spesielt på norgeskartet når det gjelder skogbruksutdanning. En ny hogstmaskin betyr mye for elevene, for opplæringa og for hele bransjen. Det er kjempehyggelig å gi en slik gave.

stor utfordring med teknologi og økonomi

Avdelingsleder på Sønsterud, Helge Strætkvern smiler fra øre til øre. 

– Dette er julekvelden - en kjempestor dag for Sønsterud! Jeg er stolt!

– Denne maskinen er tidsriktig og er identisk med det elevene møter ute i yrkeslivet - her er skole og næringsliv hånd i hånd. Det at skole og næring bruker samme maskin gir en mye mer realistisk opplæring som gjør elevene bedre rusta, mer effektive og utfører bedre kvalitet når elevene skal ut i det virkelige arbeidslivet. 

Han understreker at skolen alltid har hatt oppdatert maskinpark siden oppstart i 1946, men at teknologien og kostnadene er en stor utfordring.

– Teknologien går i en rasende fart og maskinene er svært dyre. Det kreves stor økonomisk styrke av en skole å holde seg oppdatert, og maskinprisene er jo langt over hva som er beregnet i et vanlig skolebudsjett. Derfor er vi utrolig takknemlige for gaven vi har fått fra Fylkeskommunen i dag!