• FLISEN: Fra Oslo til Flisa er det 150 kilometer, og før kunne du sitte på samme toget helt hjem. Også Trondheimsturen, på 448 kilometer, kunne tas fra Flisa stasjon.
  • STENGT: Persontrafikken opphørte i 1994.
  • FREDA: De opprinnelige skinnene ligger ennå på dreiehjulet, som i dag er freda.
  • DRESIN: Framkomstmiddelet måtte løftes av hver gang det kom et tog, som noen ganger skapte farlige situasjoner. I dag står det et par slike i lokstallen.
  • TRANGSRUD: Dette var stoppet til Johs i ungdommen, et småstopp mellom Arneberg og Namnå. 4 kroner og noen ører ga han for en billett til Kongsvinger, hvor han gikk på gymnaset. Jernbaneklubben har mange slike gamle skilt liggende, i det som tidligere var leiligheter i lokstallen til de som jobba på jernbana.
  • GAMLE: Jernbaneklubben har mange gamle skilt liggende, i det som tidligere var leiligheter i lokstallen til de som jobba på jernbana.
  • FRA 1921: Ei gammel trevogn fra 1921 står i dag i lokstallen. Den veier 31, 5 tonn og kunne gå opptil 100 km/t.

Idet Johs Sorknes ankommer Flisa stasjon, har han akkurat vært på befaring på den sovjetiske gravplassen i Våler for å se om dette er noe NRKs Sommertog bør få med på sin Minutt for minutt-sending langs Solørbana. Den toginteresserte pensjonisten har nemlig blitt bedt om å være guide langs jernbana, på grunn av sin lokalkunnskap og kunnskap om Solørbanen. 

Kongsvinger-Flisen

Solørbanen, eller Kongsvinger–Flisen-banen som det het da, åpna 1. november i 1893, med Kong Oskar 2. som passasjer i kongevogna og storslått middag i lokstallen på Flisen stasjon for spesielt inviterte. Flisa fungerte i nærmere 20 år som endestasjon, før det 3. desember i 1910 ble bygd bane også til Elverum. Johs snakker derfor om sør for Flisa og nord for Flisa.

Solørbanenavnet kom litt gradvis tidlig på 1900-tallet, og i dag er det betegnelsen på bana som binder Kongsvinger- og Rørosbanen sammen for godstogene som kjører. Den siste persontrafikken gikk nemlig i august 1994. 

Har du reist mye med Solørbanen? 

- Jeg reiste mye med toget, ja!

Freda bygninger

Det kontante svaret til Johs gir gjenlyd i stasjonsbygningens venterom som i dag står tomt. Flisen stasjon er stor, en såkalt klasse 1-bygning, med leilighet til stasjonsmesteren i andre etasje, lokstall med leiligheter og et bygg med toalett. Alle bygningene, dreiesporet og parken som står mellom togsporene og Færderveien ble freda av Riksantikvaren i 2002. Alt utenom bygget som i dag fungerer som Nettbuss' vaskehall, på grunn av endringene gjort for å lage vaskehall før 2002. Tidligere var det en vognremisse, et vognskur.  

- Det var betjente stasjoner hele veien i mi tid, forteller Johs. 

Han ramser opp stasjonene mellom Kongsvinger og Elverum: Roverud, Brandval, Nor, Grinder, Kirkenær, Arneberg, Flisa, Haslemo, Våler, Braskereidfoss, Jømna, Heradsbygd og Vesterhaug. Noen bygninger er freda, men de fleste er verna. På Nor står det kun igjen et vedhus.

Kvinnelig STASJONSMESTER

Alle stasjonene hadde vedhus som romma veden til stasjonsmesteren. For stasjonsmestere fantes på alle stasjoner, og Haslemo og Vesterhaug var av de første stasjonene til å ha kvinnelige stasjonsmestere. 

- Jeg husker ikke helt tidspunktet, men det var lenge før krigen. Kanskje på 20- eller 30-tallet. Jeg husker det sjøl, at det var kvinner på stasjonen. 

Var det rart?  

- Det var kanskje litt rart, det var jo et mannssamfunn, svarer han. 

Restriksjoner under krigen

Johs husker også den andre verdenskrigen og at nazistene frakta krigsmateriell i lange, tunge tog på bana: alle slags biler, tanks og kanoner. 

- Under krigen var det jo restriksjoner, så tyskerne innførte reisetillatelse på visse strekninger. Skulle du til Oslo måtte du ha det, og da gikk du på lensmannskontoret. Jeg husker en gang vi skulle reise til Oslo, da ble vi stoppa av en fra Nasjonal Samling i sivil som skulle sjekke reisepapira. For meg var det nok greit, siden jeg ikke var mange åra, men mor mi måtte vise fram både tillatelse og pass, forteller han. 

Under krigen gikk det også tog fra Kongsvinger helt opp til Trondheim, mellom 1943 og 1946. Det ble igjen åpna for trafikk til fra 1986 til 1991, så gikk disse togene om Solør.

- Da ble det bråk, Hamar og Østerdalen likte ikke det. Det gikk to år med dagtog fra 1986, men nattoget kjørte fram til 1991..

Gamle skinner

På 90-tallet ble det altså satt i gang en prosess i Kongsvinger og Oslo, og i august 1994 var persontrafikken historie. 

- Bana ble liggende litt utafor, så det ble ikke så stor trafikk. Det ble også gjort restaurering så billig som mulig. 

De opprinnelige skinnegangene lå så langt som til 60-tallet, da ble det lagt på andre, brukte skinner for å styrke bana. Før dette klarte ikke banen så tung skyts, og togene kunne maksimum veie 12 tonn.

- NSB slo ikke akkurat på stortromma. Noen enkelte strekninger ble det lagt nytt på, og i noen kurver. Skinnegangen som ligger nå er vel bytta på 90-tallet, men det ligger nok mye fra 60-tallet fortsatt. Nå har de begynt å bytte igjen, men det går litt sakte, forteller han.

Tung last

Sør for Flisa veier én meter med skinnegang 25 kilo, og nord for Flisa veier den 30 kilo. I dag går det tog på opptil 22 tonn langs bana.  

- Jeg fikk høre her en dag at det er bare Ofot-banen som har tyngre godstog enn Solørbanen. De frakter jo malm, fra Kiruna til Narvik. Banen blir også brukt om det er noe feil på hovedbanen eller Dovrebanen. Da dirigeres de togene over her, med fargerike containere. Da går det tog mellom Alnabru og Trondheim, og Alnabru og Bodø, her. 

Til vanlig fraktes det mest tømmer og flis langs bana, fra Østerdalen og det indre Østlandet til Sverige. 

Johs kan fortelle at dette antagelig er Norges fineste trasé å kjøre, med få store hellinger og slakke kurver. 

- De som kjører her sier at det er fint.