• SNART KLAR: Terje Husebæk, jaktleder for Flisdalen jaktlag, er klar for elgjakt fra og med mandag 25. september.

Tidligere år har elgjakta i vårt distrikt startet rundt 5. oktober, men i år er det noen som «tjuvstarter» allerede på mandag. 

- Det er opp til driftsplanområdene i Åsnes og Våler å bestemme når jakten skal begynne. Noen jaktvald starter 25.september, noen 5.oktober og noen 7.oktober, sier Pia Knøsen Lund, viltforvalter i Våler og Åsnes. 

I Grue er det forskjellig oppstart, avhengig om det er på øst- eller vestsiden av Glomma. 

- Elgjakta starter 5. oktober øst for Glomma, mens på vestsiden av Glomma starter det 7. oktober, forteller Kristen Madshus i Grue kommune. 

Jakttida på både elg og hjort er fram til 23. desember. 

Oppstartstidspunkt for elgjakt i de forskjellige valdene i Våler og Åsnes er:

Åsnes Finnskog driftsplanområde - 7. oktober

Hof Finnskog driftsplanområde - 7. oktober

Åsnes Nordre driftsplanområde - 25. september

Vestmarka viltstellområde - 7. oktober

Rud-Nordaberget elgvald - 25. september

Bergesiden jaktvald - 7. oktober

Risberget elgforvaltning - 25. september

Våler midtre elgforvaltning - 25. september

Gravberget - Statskog - 25. september

- praktiske årsaker til tidlig start

Jaktleder i Flisdalen jaktlag på Åsnes Finnskog, Terje Husebæk, er klar for tidlig start på mandag.

- Myndighetene har gitt klarsignal for tidlig start, og vi har et jaktterreng som egner seg å starte tidlig i. Skogsområdene våre består av mye myr, bjørkeskog og er forholdsvis flatt. Elgen trekker opp i høyden når løvet detter av, og kommer ikke tilbake før snøen kommer. Så det er av jaktmessige og praktiske årsaker, vi starter elgjakta tidligere i år, sier Husebæk. 

Flisdalen jaktlag, som kanskje er det eldste jaktlaget i Åsnes, har et stort område.

- Området vårt er på ca 35.000 mål og vi har 12 dyr på kvota. Det er 6 kalver, 3 ungdyr, 2 okser og 1 ku. Målsetningen er som vanlig at vi skal ta ut kvota, men om vi klarer det, er en annen sak. Klarer vi 10 dyr, skal vi være kjempefornøyde, sier Husebæk. 

Rovdyr som ulv, er alltid et tema når det snakkes om kvoter og hvor mye elg det egentlig er i skogen. 

- Vi har forskjellige ulvefamilier rundt oss på alle kanter, Juvberget, Rotna, Flisdalen, Kynna, og helt sikkert andre og. De SKAL jo ha mat, men vårt område ligger i ytterkant av alle disse revirene, så vi slipper nok litt heldig fra det, foreløpig, forteller Husebæk.

Uansett er ulven en trussel mot løse hunder, så det blir mer og mer vanlig å ikke jakte med løshund.

- Ja, det er jo opp til hver enkelt hundeeier, men jeg for min del - vil nok gå med hund i sele i årets elgjakt, sier Terje Husebæk. 

tips fra njff når du treffer en jeger i skogen

For mange ikke-jegere som bruker skogen hele året, med eller en uten hund, er det mange som lurer på hvordan eller om, de kan bruke skogen når elgjakta setter i gang. 

​NJFF gir deg de gode «slik-gjør-du-det-når-du-treffer-en-jeger»-tipsene:​

1.  Alle har like stor rett til å ferdes i skogen

Allemannsretten sikrer alles ferdsel. Jegerne ønsker ikke å fortrenge noen. Ta mer enn gjerne en prat. Kanskje kan dere bli enige om hvem som går hvor?

2. Er jakt farlig for meg?

Nei.  Det er ikke farlig å gå i skogen selv om det er jakt. Jegerne vet utmerket godt at du er der og vet hva de skyter på. Vi kjenner ikke til at noen bærplukkere, sopplukkere eller andre turgåere har blitt skutt under jakt.  

3. Må jeg ha rød topplue?

Nei, det må du ikke, men dersom du føler at det gir deg en trygghet så ta den nå for all del med.

4. Hvorfor har jegerne signalbekledning?

Jegerne har ofte signalbekledning for å være tydelige ovenfor de andre jegerne på jaktlaget hvor de er til enhver tid. Det er ikke noe krav om slik bekledning, men det er vanlig brukt der flere jegere jakter sammen.

5. Blir jegeren irritert dersom vi tilfeldigvis møter ham på post?

Det bør han eller hun ikke bli. Det er god tradisjon i Norge at vi hilser på hverandre eller småprater litt når vi møter andre ute på tur i skogen. Det gjelder når vi møter jegere også. Men hvis du møter en jeger på post, er det kanskje ikke den rette anledningen for høylytt og langvarig prat om vær og vind.

6. Har jegerne egentlig greie på det de driver med?

Det finnes knapt et jegerkorps i verden som er bedre skolert enn det norske. Alle som skal jakte i Norge må gjennom et jegerprøvekurs (30 timer undervisning) samt bestå en offentlig eksamen til slutt. Alle som skal jakte storvilt må i tillegg bevise sine skyteferdigheter ved å bestå en årlig skyteprøve. Vi har skytebaner i alle kommuner der jegere går for å trene og terpe gode våpenvaner. Fokus er både på blinken og på sikkerheten.

7. Vet jegerne hvordan de skal forholde seg til turgåere?

NJFF har laget Jaktvettregler for å forhindre ulykker under jakt og sørge for at møter mellom jegere og vanlige friluftsfolk går knirkefritt. Dette er jegernes variant av fjellvettreglene. Den første regelen lyder: «Tenk sikkerhet i alt du gjør som jeger». Jaktvettreglene oppfordrer jegere til å ta hensyn, samt å være imøtekommende og snakke med folk de møter.