• SLIK SER DEN UT: Bjørnebæsj inneholder ofte mye bær på sensommeren og høsten (Foto: Jonas Kindberg/Rovdata).

Rovdata anvender DNA-analyser av innleverte skitprøver til å kartlegge bjørnebestanden i Norge. Det gjennomføres hvert år en innsamling av bjørneprøver over hele landet, og en rekke aktører bidrar i innsamlingen, inkludert SNO og publikum.

En av fordelene med DNA-metoden er at man kan overvåke bjørnebestanden uten å være i direkte kontakt med brunbjørnene.

Oppfordrer til innsamling

– Vi oppfordrer turgåere, jegere, bærplukkere og andre brukere av naturen til å være på utkikk etter bjørnebæsj. Prøver kan leveres til SNO lokalt (lenke). Hvis det er mye bjørn i et område, så skal det ikke være noe problem å finne ekskrementer, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata. 

– En prøve av bjørnemøkk på størrelse med en fingertupp kan avsløre mange fakta om bjørnen og dens leveområder. Deriblant om prøven faktisk er fra bjørn, hvilket kjønn den har, hvor bjørnen er registrert tidligere og dens leveområder. Med innsamling over mange år vil man etter hvert får en god oversikt over bjørnebestanden i Norge og Sverige, som anvender samme metoder som oss, fortsetter han.

Bruk plastpose!

– Når du skal plukke opp en ekskrementprøve er det veldig viktig at du anvender en ren plastpose. Vreng posen over skitprøven du tar og pass på at du ikke kommer borti den og forurenser den med ditt DNA. Merk deretter prøven med ditt navn og adresse, funndato, funnsted og gjerne også en kartreferanse. Oppbevar prøven helst fryst frem mot overlevering til SNO, forteller Kindberg.

For hårprøverlegger du prøven i en konvolutt når du kommer hjem og oppbevarer den i romtemperatur. Her sitter bjørnens DNA i hårrøttene.

Etter hvert som skit- og hårprøver blir analysert vil resultatene legges i Rovbase (lenke).

Mer informasjon

Du kan lese mer om bestandsstatus og overvåking av brunbjørn på Rovdata.no. Her finner du også eksempler og forklaringer på typiske spor og sportegn.

Kilde: Rovdata

Fakta
  • DNA-analyser viser at det var minst 125 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av fjoråret.
  • Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av SNO, elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark.
  • Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.