Da Odd Toverud fikk tilbud om å jobbe i begravelsesbyrå på 80-tallet, var han veldig klar på at det skulle han IKKE. Det ble likevel over 30 år i bransjen, men nå er det også slutt. I sitt 72. leveår har han bestemt seg, nå blir han pensjonist.

- Jeg blir alderpensjonist nå 1. juli, men da jeg var 67 år - hadde jeg ikke lyst til å ta noen pensjon. Nå er det greit og jeg er moden for det. Jeg hadde en bypass-operasjon for 1,5 år siden, helt udramatisk, men det var nødvendig. Da fikk jeg en påminnelse om at dette livet ikke varer evig, men begynte igjen i halv jobb etter et par måneder. Det går fortsatt bra, men nå er det nok. Nå har jeg vært skattebetaler i 50 år og nå tenker jeg det holder, forteller Odd Toverud.

- ingen bransje for meg!

Det var Jon Kordal som i sin tid lurte på om en jobb innenfor begravelsesbransjen, kunne være noe for Toverud.

- Det kunne det absolutt IKKE, en slik jobb kunne jeg aldri tenke meg! Men det ble slik at 1. august 1986, da begynte jeg i en deltids stilling. Jeg har trivdes veldig godt med det og har altså holdt på til nå, smiler Toverud.

I tiden før jobben i begravelsesbyrået, hadde Toverud et litt annet yrke.

- Etter gymnaset på Flisa, tok jeg en flymekaniker-utdannelse med befalsgrad, dette var i Luftforsvaret på Kjevik. Det ble plikttjeneste og deretter en engasjementsperiode på flyplassen i Bodø. Jeg reparerte jet-fly fra 1969 til 1971. Så gjorde min fru og jeg et valg, om å flytte hjem igjen. Vi ville etablere familie hjemme, ikke i Nord Norge. Så overtok vi en eiendom i Knappom og drev litt jord etter hvert. Og så kjørte jeg fiskebilen med min far, Erling, i 15 år, forteller Toverud.

Toverud har fått mange spørsmål om hva han skal gjøre når han blir pensjonist.

- Ja, det er det mange som har lurt på. Jeg skal gjøre ganske mye, jeg lager meg arbeidsliste hver kveld, men det er ofte arbeidsoppgavene blir flyttet til neste dag likevel! Min datter Eli har overtatt en landbrukseiendom i Knappom, og det har også min yngste sønn, Arnt. De driver jo med «alt annet», så da blir det meg da og jeg synes det er interessant, sier Toverud. 

kynndalen og hornmusikk

Odd Toverud har også ei hytte på Kynndalen og er aktiv på flere fronter.

- Vi har ei gammal hytte på Kynndalen som vi trives veldig godt på, så jeg håper å bruke mer tid der. Jeg har heller ikke tenkt å slutte i hornmusikken ennå, der har jeg vært med i mer enn 60 år. Det blir jo svekkelse med kroppen med alderen, hørsel, syn og reaksjon. Men det er en så stor interesse, at jeg fortsetter en stund til, sier Toverud.

Bedriften vil fortsatt hete Begravelsebyrået Kordal og Toverud, selv om Odd Toverud altså pensjonerer seg. 

- Ja, jeg er inne på eiersiden fortsatt og har tenkt å fortsette med det. Alle ansatte har en eierandel, og mine to sønner har en andel hver. Målsetningen er at de ansatte skal ha en eierandel i bedriften. Nå blir jeg erstattet av Hege Rusten fra Våler, ei ungjente som passer veldig godt i yrket og i vår bedrift. Hun skal ha en deltids stilling først, så får vi se hva det blir til etter hvert, sier en fornøyd Toverud.

Toverud har jobbet i begravelsesbyrået i godt og vel 30 år.

- Ja, nå har jeg holdt på i over 30 år og nå er det bra, kroppen er fornøyd. Det har vært en meningsfull jobb i over 30 år, og jeg er takknemlig for alt jeg har fått opplevd, og alle hyggelige mennesker jeg har fått være sammen med, sier Toverud. 

- humor er god terapi

Det kan være tøffe tak i bransjen, og det kan sette sine spor.

- De fleste dødsfall skjer heldigvis som følge av livets gang, kroppen er sliten, og de fleste dør på institusjon eller hjemme. Men det er noen tragedier og mange sterke opplevelser har det vært. Noen avgjør selv at de ikke vil leve lenger, noen blir syke i tidlig alder, barn og ungdom dør for tidlig. Russebilulykka blir også ofte nevnt i Solør, men også kreftsyke 10-åringer som dør, det er klart det setter spor, forteller Toverud.

For de som har vært innom bedriften nederst i Kaffegata, så vet de også at det ikke bare er sorg og smerte i løpet av arbeidsdagen.

- Ja, vi har en makaber humor da vi er for oss selv. Det tror jeg er god terapi for å kunne drive på med det triste. Det er både makaber humor, grov humor og det er mye latter, men en del alvor selvfølgelig - alt til sin tid, sier Toverud.