I går var det informasjonsmøte for Glåmdalen på Skaslien Gjestgiveri i Grue. Erling Aas-Eng, leder i Hedmarks Bondelag, syntes det var et godt møte, og godt over hundre hadde møtt opp. 

- Det viser jo litt av alvoret i situasjonen, forteller Aas-Eng.   

BERGE DET SOM fins

Det har ikke regna særlig på Østlandet siden første halvdel av mai, noe som har ført til at hverken første- eller andreslåtten ga like mye som forventa. Korn og gress som skal være fôr til hus- og beitedyr tørker, i tillegg til at flere dyr på beiter sliter med å få nok vann som følge av at vannløp tørker ut.

 - All avling tørker nesten bort. For husdyrprodusenter som har husdyr som eter gress, er det en alvorlig krise. Nå har vi ikke fôr til dyra våre til vinters. Det er krise for bøndene og matprodusentene. Vi må gjøre det vi kan for å berge og få tak i de fôrressursene som fins.

Fins det fôr, da? 

- Vi har et kornkammer i Solør-Odalsområdet, som har veldig mye planteproduksjon. Den halmen som blir igjen fra kornproduksjonen der kan brukes som fôr. Vi må få kobla planteprodusenten i det området med andre som trenger fôr i Hedmark. Det kan være med på å berge situasjonen for veldig mange. 

Spar halmen!

Oppfordringa til Aas-Eng på møtet i går var å koble halmkutteren fra treskeren i år og ta vare på halmen, for å få til avtaler mellom de som trenger halm og de som har ekstra halm.  

- Sjøl om åkeren er tørr i år slik at det blir mindre halm, så er det snakk om store arealer hos mange. Disse representerer en fôrressurs som kan bli helt livsviktig for de som har ku på bås. Og jeg trur jeg kan forsikre alle om at i år blir det ikke mye halm liggende igjen ved slike avtaler. Det er et så stort behov for fôr over hele Sør-Norge, at den risikoen er veldig liten.

Kompleks situasjon

Situasjonen er sammensatt, for samtidig som fôret til vinters tørker i sola, går også dyrene på sommerbeite tomme for vann og beitefôr. Flere har valgt å slakte dyr på grunn av fôrmangelen, og Aas-Eng oppfordrer folk til å ha is i magen. 

- Vi oppfordrer til å avvente. Hvis vi berger mye halm nå fins det muligheter for å berge mange dyr også gjennom vinteren, og produsere kjøtt og melk som den norske forbrukeren kan nyte godt av inn i det nye året. Vi håper folk ikke velger løsninga å slakte dyr om de ikke absolutt må, så får de heller ta kontakt med oss. 

Bøndene oppfordres også til å ta vare på hverandre og snakke sammen, og inkludere den naboen som kanskje ikke er så mye ute ellers, for i en slik krisesituasjon er det viktig at alle jobber sammen. Aas-Eng anbefaler også å bruke hjelpeapparat som for eksempel landbrukets helse- og miljøtjenester.

- Situasjonen ser ikke ut til å bli noe bedre. Nå har vi venta på regn, men det går et slags skille den første august. Da er det igjen så lite av vekstsesongen at det blir vanskelig å skulle berge en veldig god høst. Så vi er egentlig veldig på alerten med å berge krisefôr. 

Ingen megakrise for konsumenten

De fleste husker vel smørkrisa i 2011, og hvor stor oppstandelse det ble. I første omgang er det dyrene som lider nød, og bøndene med dem, men det kan ha effekt på hvilke produkter vi får kjøpt i butikkene. 

- Det er klart det kan få noen betydning, men jeg trur ikke den norske forbrukeren skal være redd for økte priser på matvarer fordi det fins lite av produktene. Fordelen med den norske landbruksmodellen er at prisene er garanterte både for forbruker og produsent gjennom jordbruksavtala. Men at det kan bli mangel på noen matvarer over tid, det kan hende, men ikke på en slik måte at noen vil lide noe nød. 

Er du interessert i mer informasjon om aktuelle tiltak og fôringsordninger, se Bondelagets hjemmesider eller ta kontakt med Hedmark Bondelag.