Omlag én måned brukte Per Martin Engebretsen (29) på hele plateutgivelsen sin. Den er spilt inn i studioet til Vidar K. Karlsen i Våler, og den fysiske plata er rett rundt hjørnet. Lansering blir i forbindelse med Rørosmartnan neste helg.

- Jeg har vel spilt helt siden januar 1996. Den gang var jeg bare åtte år, så nå er det på tide med en egen plate, sier Engebretsen.

I kreativ modus nå

Det er særlig de siste par årene han har tenkt på å gi ut en egen plate.

- Det har vært litt mer kreativ modus de siste par årene, og jeg har greid å få frem egne komposisjoner. På nyåret hadde jeg 14 låter klare, og jeg synes de var kurante nok til å gi dem ut, sier Engebretsen.

Til daglig spiller han også i bandet Fem om dagen sammen med Magnus Rostille, Per Erik Fallås, Göran Nilsson og Tommy Fjeld. De har også bidratt på plata, og det har også Ida Reitan på piano.

- Hele bandet ble med, og med Ida på piano ble det en veldig rik instrumentalpresentasjon. Det er ikke noe vokal på plata, sier Engebretsen.

Han har stått for det meste på plata sjøl, og er naturlig nok veldig spent på det ferdige produktet som er like om hjørnet. Opplaget er på 1.000 plater.

- Egentlig hadde jeg tenkt å gi ut plata i 300 eksemplarer, men så bestemte jeg meg for at jeg kanskje ville ha et større opplag og tenke litt mer langsiktig, sier Engebretsen.

Ideell tid på året

Tiden på året for plateutgivelse er også veldig ideell. 

- Nå har jeg hele mart'n- og festivalsesongen foran meg. Plata lanseres på Rørosmartnan, og så har jeg planer om å reise rundt og spille endel videre utover våren og sommeren, sier Engebretsen.

Så langt har han vært såpass opptatt med utgivelsen at han ikke har viet distribusjon en tanke.

- Foreløpig må plata kjøpes hos meg, men jeg bør vel prøve å få lagt den ut for salg også, ler Engebretsen.

Én av låtene på plata handler om hans gode venn og musikerkollega Magnus Rostille. Låta heter «Lucky Rostille».

- Den ble laget en ettermiddag da jeg skulle ta en middagslur. Jeg lå og var helt omtåket, og så for meg et piano i en westernscene. Så kom det inn en skikkelig cowboy. Han var medtatt og sliten, og tok noen raske toner. Da steg humøret skikkelig mye. Det var som å se Magnus, smiler Engebretsen.