Innen 2030 har Hedmark Kunnskapspark en visjon om at oppdrett av røye kan ha en omsetning på 3 milliarder kroner i Innlandet, og bøndene i Solør har alle muligheter til å bli med.

Hedmark Kunnskapspark er i introduksjonsfasen for å få denne nye næringen etablert. De mener det er mange som kan tjene på å investere i oppdrett av arktisk røye.

– Røyeoppdrett må være midt i blinken som ny næring for kommuner som sliter med fraflytting, sier Tone Blixøen i Hedmark kunnskapspark, og det er hun som er ansvarlig for å mobilisere røyeoppdretterne. Røye er en luksusfisk som prises høyere enn laks.

19. juni skal det være et åpent informasjonsmøte på Rena om hva som kreves for å få et anlegg på beina og for å tjene penger på den nye næringen.

Kaldt vann

Det er ikke helt tilfeldig at innlandet er valgt som område perfekt for røyenæringen. Det er mange gårder som behøver alternativ næringsvei, ikke minst på grunn av at ulven ødelegger for mye av den tradisjonelle næringa. Dessuten trenger røye kaldt vann, og de fleste vann i Innlandet er nettopp det. Og det er vann med god kvalitet de fleste steder. Det er også en fordel at innlandet allerede har fagmiljøer som kan avl og genetikk, som også er viktig for fiskenæringen.

– Vi har utarbeidet et forretningskonsept for bønder, med et oppdrettsanlegg på 50 tonn i året. Det krever investeringer omtrent på lik linje med andre bygg i landbruket, i størrelsesorden 8 til 10 millioner kroner, forteller hun.

Fisk trenger vann, men det er ikke nødvendig med fiskedammer eller bekker/elver for den del. Man kan benytte borrevann, men for utslippet sin del er det en fordel å ha vann i nærheten. Hvor stor investeringene blir, kommer an på hvor mye man trenger å gjøre, om man kan benytte eksisterende vann til anlegget eller om man må borre. Et oppdrettsanlegg for røye skal uansett være lukket for å unngå rømninger og smitte.

33.000 tonn

For å nå visjonen sin om 33.0000 tonn røye har Kunnskapsparken sett for seg 36 småskalaprodusenter, som lager inntil 50 tonn, åtte storskalaprodusenter som kan lage inntil 1000 tonn, og industriskala som produserer 50000 tonn i året.

Hvor mye man kan tjene varierer etter hvor mye man ønsker å gjøre av videreforedlingen selv. Kunnskapsparken har skrevet en bok der de legger fram ulike scenarioer og hva som kreves. Hvis man legger inn en lønn på 500.000 kroner kan man tjene et par hundre tusen i året hvis man bare selger fersk, sløyet fisk. Ønsker man å gjøre mer med produktet før man får det ut på markedet kan inntjeningen mangedobles – opp til tre millioner i året. Men da kreves det selvsagt desto mer arbeid.

Man regner med at det vil ta 2,5 – 3 år før fisken nærmer seg kiloen og er slakteklar. Et oppdrettsanlegg lages slik at det er plass til fisk i flere årsklasser, slik at man holder produksjonen ved like hvert år.