«Tatersjela er den ingen som kan gjøre noe med» sa høvdingkvinnen Tater-Milla til forfatter Dagfinn Grønoset i 1976. For mange har «tater» vært et skjellsord. Likevel er denne minoriteten en del av vår historie og har bidratt til å utvikle den norske folkekulturen. 

– Vi ønsker å belyse en rik, men skjult del av Norges kulturhistorie, forteller prosjektleder, manusforfatter og skuespiller, Sara Wilhelmsen. Vi håper at både tater som bonde kan ta glede av denne fortellingen om frihet, menneskeverd og identitet. 

Stykket er basert på boken «Tater-Milla, Stor-Johans datter». Den musikalske og fargerike forestillingen med 21 aktører følger Tater-Milla sitt liv, og viser frem hvilke gleder og utfordringer som man som tater møtte på. 

– Vi håper på å nå mange, sier Wilhelmsen. Taterne har en lokal tilhørighet til Innlandet, og billettsalget har gått bra. 

Stolt over historien

Wilhelmsen er også Tater-Milla sitt tippoldebarn, og har i mange år samlet på historier om høvdingkvinnen. Hun har alltid vært nysgjerrig og stolt over historien som hun bærer med seg, og som prosjektleder har det vært svært inspirerende å ta del i dette prosjektet. 

Hennes tippoldemor representere taternes hemmelighet; deres rike kultur og frihetstrang. – Tater-Milla er en sterk, men ukjent kvinneskikkelse i kulturhistorien som holdt taterfolket samlet i en tid da kulturen skulle utryddes, forteller prosjektlederen. 

Aktørene stiller oss spørsmålet om vi ikke alle bærer i oss en lengsel etter frihet? «Alle er vi reisende i livet,» står det i forestillingens beskrivelser. «Kanskje kunne vi hatt godt av å legge klokka i en skuff, løfte hode og gå ut på vandring?»

Til sommeren skal også forestillingen settes opp i Elverum.