Norsk Skogfinsk Museum disponerer i dag Leiråker der Åsta Holth bodde og levde fra 1947. Stua blei innvia som museum i 2004.  

- Vi mottok dette i 1999, en testamentarisk gave det året Åsta døde. Vi brukte fem år på å registrere gjenstander og gjøre det som måtte gjøres, for å få det presentert akkurat slik det så ut den siste gangen Åsta gikk herfra, forteller Dag Raaberg, direktør i Norsk Skogfinsk Museum. 

Etterlot seg mange spor

I dag er Åsta Holth et kjent og kjært navn for de fleste, og hun er evig president i Republikken Finnskogen. Hun skreiv mye om hjemplassen sin, hvor hun var aktiv i hele sitt liv. 

- Hun fikk nok ikke den oppmerksomheten hun antagelig fortjente i første halvdel av livet sitt. På sine eldre dager ble hun nok mer anerkjent og forstått, både på grunn av alt hun hadde gjort og gjorde. For oss var hun jo mer enn bare forfatteren Åsta Holth. Hun var med husflidslaget, i sangkoret, i ungdomslaget, og i småbrukerlaget. Og ikke minst politisk aktiv. Hun var med på mange fronter. Jeg lærte Åsta å kjenne først og fremst gjennom ungdomslaget og arbeidet med Finnetunet, som var to av hennes hjertebarn, forteller Raaberg. 

Åsta Holth etterlot seg mange spor på Finnskogen. Også Finnskogbunaden er en del av Åstas arv. 

- Jeg har en av de første mannsbunadene, sier Raaberg.

Brukes mer og mer 

Han forteller Åsta Holth har blitt mer anerkjent og brukt i de seinere årene. I fjor var det en arrangementsrunde med hennes tekster og melodier satt til hennes dikt, blant annet fikk hun en hel dag på Grue Litteraturfestival og Kjetil Skaslien tonesatte tekstene hennes i forestillinga "Syng for meg heimbygds skogar". Sistnevnte blir det reprise av på fredagens pubkveld under Finnskogdagene. Med tida blir også antagelig et teater om Åsta Holth, som egentlig skulle vært satt opp til 1. mai.

- Det er utsatt enn så lenge, men det kommer, sier Raaberg.

Museet Leiråker er åpnet hver dag i hele juli, og hver helg i sommer.