• TUNG LAST: Svein Olav Holterud kjører hjullaster, og her har han 5.300 kilo ferdig produkt.
  • RETT FRA SKOLEN: Bjørn Terje Øverby har jobbet på Bjørkåsen siden 1989, rett fra skolen - men i starten var det ikke heltidsjobb, da var det jobb sommer og høst.

Nittedal Torvindustri A.S leverer store volumer jord til hagesentre, byggevareforretninger og matvarebutikker, og bedriften har hatt stor økning i salget av Nittedals Taktorv. 

- Vi har entreprenører som legger Nittedals Taktorv® for oss. I Nesbyen i Hallingdal er det nå regulert for torv på tak. I dette området har vi hatt stor vekst i leveransene av Nittedals Taktorv®. I tillegg til i Nesbyen har vi stor etterspørsel i Hafjell, på Sjusjøen, i Trysil, i Gautefall og i Nissedal, forteller Egil Rognstad, som er økonomisjef og ansvarlig for fabrikken på Bjørkåsen. 

Det største volumet leveres til hagesentre. 

- Omsetningen vår fordeler seg med ca. 75 prosent jordprodukter til hagesentre og ca. 25 prosent Nittedals Taktorv®. Vi leverer til mange kunder, men det er Hagelandgruppen som er den største kunden vår. Vi er 20 ansatte på heltid, og vi kjøper mange lokale tjenester. Av disse kan vi nevne at vi leier traktorer som går i torvhøsting, med sjåførene som gjerne er skoleungdommer, og vi kjøper lokale transporttjenester, sier Rognstad. 

Egil startet selv med sommerjobb på Bjørkåsen i sin ungdom. Siden 2000 har han vært økonomisjef. 

- Mye har skjedd siden den tid!  Før var det mye manuelle arbeidsoppgaver, nå er det meste automatisert. Produksjonen går 8 timers dag hver uke hele året. Vi bygger lager fra høsten fram til februar/mars neste år, og så går alt ut igjen i løpet av noen hektiske vårmåneder. Vi har to ganger måttet importere torv, fordi somrene var for regnfulle til at vi kunne høste egen torv, fortsetter han. 

Di høster ca. halvparten av torvvolumet på Bjørkåsen, og det øvrige volumet fordeler seg mellom flere myrer i Hedmark og Akershus. 

- For 20 år siden var alle våre produkter basert på torv. Nå er torv omtrent 50 prosent av råvarene.  Volumet av torv vi tar ut er omtrent det samme, ettersom vi har vokst så mye. Vi har stort fokus på resirkulering, og gjennom de senere årene har vi tatt i bruk forskjellige typer kompost, deriblant hestegjødselkompost og hage-/parkkompost, forteller Rognstad.

De «mørke skyene» over torvindustrien er at det kan komme et forbud mot uttak av torv. 

- Miljøforkjempere peker på at drenerte myrer lekker CO2. Norsk torvindustri benytter under 1 promille av det norske myrarealet til torvuttak, mens det er enorme myrarealer over hele landet som er drenert til skog- og jordbruksformål. Dessuten tas det ut 5 ganger så mye torv hvert år til veibygging og industriområder som den samlede norske torvindustrien høster til grønne formål. Vi har håp om at politikerne vil se disse sammenhengene, og at de vil innse at torv er svært viktig for å kunne ta hånd om en rekke forskjellige komposter, som ellers representerer et stort avfallsproblem, avslutter Rognstad.