Husflidsstua på Kirkenær kunne feire 30 år i fjor, og innehaver Brit Beitnes kan se tilbake på tre spennende tiår.

- Årene har vært interessante. Vareutvalget har utvidet seg etter hvert, og bunader er noe av det jeg har utvidet med, sier Beitnes.

Det var tilfeldigheter som gjorde at Beitnes startet opp Husflidsstua i sin tid. Egentlig jobbet hun som lærer, men eierskapet av ei attraktiv tomt gjorde at hun ville skifte beite.

- Vi hadde denne tomta, og hadde vel egentlig tenkt å leie den ut til andre som ville drive butikk. Men interessen den gang var ikke så stor, og derfor valgte jeg å drive selv. Det eneste jeg kunne drive med var husflid, og slik ble det, ler Beitnes

Tar vare på tradisjonene

I mange bransjer er det en rivende utvikling gjennom tre tiår. Da det gjelder husflid er det ikke helt slik. Det handler om å ta vare på de gamle tradisjonene og teknikkene.

- Vi vil jo gjerne holde på de gamle teknikkene. Det er mange teknikker som står på rødlistene, og Norges Husflidslag bruker mye tid på å holde gamle teknikker ved like. Utstyret for å lage husfliden kjøper du her, sier Beitnes.

Av teknikker har hun ikke problemer med å ramse opp hva som er i ferd med å gå i glemmeboka.

- Hardangersøm, billedvev, spinning og i grunn veldig mange teknikker gjelder dette. Jeg tror skolen har forandret seg veldig da det gjelder forming. I dag er det mye tegning, men da vi gikk der var det mange forskjellige teknikker. Det kan nok hende det kommer litt tilbake, og det håper jeg, sier Beitnes.

Slutter med gardiner

I butikken på Kirkenær har hun det meste innen husflid, og også en del gaveartikler. Selv om utvalget har blitt utvidet gjennom årene, er det også enkelte ting som har blitt fjernet.

- Tidligere hadde jeg mye gardinstoff. Men i dag kjøper folk ferdige lengder, og kun tråden for å sy inn gardinene her. Derfor gir jeg meg med gardiner nå, sier Beitnes.

Med 30 år bak disken begynner hun å bli fornøyd, men hun har foreløpig ikke satt noen sluttdato for Husflidsstua.

- Jeg håper jo at noen vil ta over virksomheten da jeg gir meg, men om det lar seg gjøre gjenstår å se, smiler Beitnes.