Mens det på Blanktjernsmoen og andre steder i regionen varsles elgfare med både små og store skilt, er slik skilting helt fraværende på Sjurderudsmoen. Jan Ivar Sparby bor like i nærheten, og skulle gjerne sett at bilistene ble varslet om elgen han ser ferdes i vegbanen her.

- Elg løper frem og tilbake, og det er mest ungdyr. Jeg har forsøkt å få politi og fallviltgruppa i tale, men dem får ikke sette opp slike skilt. Det synes jeg er veldig dårlig, sier Sparby.

Derfor ønsker han å advare bilister som skal kjøre i området på kommunegrensa mellom Våler og Åsnes. I tillegg til elg i vegbanen er det veldig glatt i området nå.

- Jeg spurte politiet om det skulle skje en ulykke før det kom opp noen skilt. Skiltinga på vestsiden er forferdelig dårlig, sier Sparby.

Tidligere har han engasjert seg stort i manglende skilting på Blanktjernsmoen. Her har det nå kommet opp store skilt som varsler om stor elgfare, men på vestsiden der Sparby har sett masse elg er skiltingen fraværende.

Vegvesenet positive

Siw Berg i Statens Vegvesen forteller at midlertidig og varig skilting om elgfare skjer i tett dialog med de lokale fallviltgruppene. Det er de som spiller inn til vegvesenet hvor det er elgtrekk, og hvor det bør varsles.

- Som regel er det skilting på de samme stedene hvert år. De som mener det bør skiltes annerledes må ta kontakt med de lokale fallviltgruppene, så gjør de en faglig vurdering sammen med oss. Samtidig ønsker vi ikke for mange skilter, fordi da blir bilistene immune, sier Berg.

Når elgen trekker er det bare én ting som gjelder.

- Det er å få ned farten! Elgene beveger seg hit og dit, og på vinteren trekker de ned til beite. En del skilter er satt opp i Solør, men vi har løpende dialog gjennom året, sier Berg.

Dersom det er behov for nye skilt mener Berg at behandlingstiden er liten, og at slike skilt kan komme opp ganske raskt.

Sparby er opptatt av at både dyre- og menneskeliv er mye verdt, og derfor engasjerer han seg i saken. Nå håper han at skilting om elgfare på vestsiden også blir prioritert.