• VIKTIG DEL AV LIVET: I tillegg til å være en erfaren
    ambulansemann, har også Espen Østhaug en lang
    karrière bak seg som trommis i forskjellige band.
  • MER ENN SJÅFØR: En ambulansearbeider er mer enn sjåfør, vi er ofte de som kommer først til ulykker, sier Espen Østhaug.

Underveis fant han ut at i Finnfjordbotn ved Finnsnes hadde de ei egen ambulanselinje og søkte, men kom ikke inn på første forsøk. Dermed gjorde Østhaug seg ferdig med transportfag og har førerkortklasse på det «meste». 

- Det var veldig interessant med denne ambulanselinja oppe i nord, med mye førstehjelp, sjukdomslære og redningsteknisk del. Så da jeg kom inn på andre forsøk, var det klart for 6 måneder i Finnsnes og deretter 6 måneder praksis ved ambulansen på Elverum sykehus. På den tiden var det 1 års opplæring, men litt av utfordringen i Norge har vært at det er så mange måter å bli ambulansearbeider på. Nå er det også muligheten til 3-årig bachelor, som på sjukepleien og det er veldig bra, forklarer Østhaug. 

Mange tror fortsatt at en ambulansesjåfør er «bare» en sjåfør som kjører ambulanse. 

- Jeg tror det fortsatt vil gå lang tid, før folk flest skjønner at vi gjøre litt mer enn og bare kjøre ambulansen. Det er fortsatt flere i helsevesenet som tror at vi går under transportbransjen, men vi gjør faktisk vesentlig mer enn det. De tenker ikke på at det er vi som kommer først ved trafikkulykker, hjertestans, skytinger og alt annet, sier Østhaug. 

Han har i utgangspunktet ikke angret på karrierevalget.

- Nei, men det er jo noen ganger man lurer på hvorfor i all verden man driver med dette her! Det er utrolig lærerikt og det er jo aldri en dag som er lik. Ting forandrer seg hele tiden og du må oppdatere deg konstant.  Jeg startet hos Milde i Kaffegata på Flisa i 1995, etter at jeg var ferdig med praksisen og det har vært mye nytt siden den gang! Jeg startet etter hvert som helgevikar i Oslo, men i 2000 startet jeg på ambulanseskolen internt på Ullevål sykehus. Dermed ble det 2 år på skolen, og siden har jeg blitt her, sier Østhaug. 

I mars var det 25-års jubileum for ambulansearbeider Østhaug. 

- Det har blitt noen turer på 25 år kan du si! Vi regner med rundt 1.500 turer i året. Det skjer jo mye her i Oslo kontra hjemme, men det er utfordringer på begge plasser. Hjemme er det jo ingen selvfølge at ambulansen kommer på 2 minutter, så der må det jobbes mye mer selvstendig. I Oslo har du jo både ambulanser, politi, brannvesen, vektere og flere muligheter på kort tid. Det er forskjell på oppdragene også, det er ikke så mange som hopper fra høyblokker på Flisa. De store trafikkulykkene skjer derimot ofte i distriktene, Østhaug. 

Ambulansearbeideren er også utdannet sykepleier og vurderer kanskje et jobbskifte etter hvert. 

- Det som har gitt sterkest inntrykk i disse årene, er hver gang det skjer noe med barn, og spesielt etter at jeg fikk barn selv. Det er alltid givende da du ser det du gjør hjelper, om det er smertestillende du gir eller om det er livreddende førstehjelp som hjertestans.  Her i Oslo går det ofte bra med hjertestans, og det er på grunn av tidsaspektet – vi kommer mye fortere fram enn hjemme. Jeg vurderer å skifte jobbe til sykepleier etter hvert, jeg har tenkt en del på det etter at Oliver kom til – jobben er jo ikke helt uten risiko, sier Østhaug. 

Han har også en annen «viktig» karriere han bruker tid på, som trommeslager i diverse band opp igjennom årene. 

- Det blir nok ikke slik at jeg kan leve av musikken akkurat, men det er en stor del av livet mitt. Nå spiller jeg i et band som heter «Three Bastards Bluesband», men vi spiller nok mer rock enn blues, ler Østhaug.