• KJENNER DYRA: Sigbjørn Aurland viser her at dyra er godt vant med at de er inne i båsene. Ikke noe stress her!
  • STOR KAR: Denne oksen veier 1.200-1.300 kilo og da er bra den er snill som et lam.

Det er svært vanlig at bøndene gjør jobben alene når dyr skal flyttes, viser undersøkelsen, som er utført av Agri analyse for Landbruksforsikring.

Om lag en tredjedel svarer at de som regel eller alltid flytter dyr alene. 36 prosent oppgir at det skjer noen ganger. De øvrige svarer at det aldri forekommer, eller at spørsmålet ikke er aktuelt for dem.

– Utfordringen for mange bønder er jo nettopp at de jobber alene på gården. Da er det ikke så enkelt å følge sikkerhetsrådene om å være flere ved flytting av dyr, sier Aksel Fiskaa, rådgiver i Landbruksforsikring.

Han håper allikevel at flere vil finne praktiske løsninger som gir bedre sikkerhet, ved for eksempel å legge flyttingen til tidspunkter da familiemedlemmer eller andre kan hjelpe til.

har okser på over ett tonn

Sigbjørn Aurland og Helge Aandstad driver Solør Biff i Åslia på Arneberg, og håndterer ofte både kuer og store okser. 

- Det kan jo være farlig, men vi er så ofte inne i båsene med dyra at de er godt vant til oss. Vi driver et «gammeldags» fjøs, og da må vi ofte inn i båsene. I et enkelte fjøs ser du at dyra nesten springer unna da bonden kommer inn, mens hos oss bryr de seg ikke så mye om oss. Flere av de kommer oss heller i møte og er nysgjerrige, da de er så godt vant til oss, sier de. 

Den største utfordringen kan være da kalvinga pågår. 

- Ja, da må vi være litt ekstra observante. Kua har sterkt morsinstinkt og vil beskytte kalven sin. Her har vi også okser på over ett tonn, men de er veldig rolige av seg. Det hender at de leker seg i mellom og da må vi passe litt ekstra på. Du må også vise hvem som er sjefen noen ganger, oftest med høy stemme. Har vi dyr som vi ser er aggressive, så blir de også avlivet hvis de ikke endrer adferd, forteller Aurland.  

Varierende sikkerhet

I undersøkelsen er bøndene også spurt om de bruker fysisk skille ved flytting av dyr.

Snaut fire av ti svarer at de alltid eller som regel er påpasselige med dette, mens 26 prosent sørger for slik sikkerhet noen ganger. De øvrige svarer aldri, eller at temaet ikke er aktuelt for dem.

– Her vil det nok spille en stor rolle om fjøset er nytt eller gammelt, eller eventuelt modernisert i nyere tid. I moderne fjøs går dyra gjerne sammen i større binger eller arealer, og er inndelt etter kategori og størrelse, sier Fiskaa.

Han mener det er viktig at bøndene sørger for å få på plass systemer for god dyreflyt når de moderniserer eller bygger nytt, og at dette vil redusere risikoen for ulykker betydelig.

– Nyere løsninger er i stor grad basert på en naturlig logistikk, der grupper av dyr er sammen i en avdeling, og ungdyr er gruppert etter alder og størrelse. Den innbyrdes plasseringen av avdelingene forenkler videre flytting, og dette kan ofte skje uten at bonden trenger å utsette seg for unødig fare.

Mange ulykker

28 prosent av ulykkene i landbruket skjer i forbindelse med arbeid med dyr, ifølge rapporten «Ikke en bonde å miste», som i 2015 oppsummerte resultatene fra et forskningsprosjekt om sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i landbruket. Norsk senter for bygdeforskning stod sentralt i prosjektet.

– De fleste ulykkene er knyttet til husdyrproduksjon, der flytting av dyr er blant de risikofylte arbeidsoppgaver som nevnes ofte, sier Inger Johanne Sikkeland, seniorrådgiver i Bondelaget.

Storfe, og spesielt ku, er oftest involvert i ulykker med dyr. Selv om ulykker med mindre dyr skjer noe sjeldnere, kan disse volde stor smerte og skade ved for eksempel å bite, stange eller sparke.

– Å bli bevisst egen risiko rundt håndtering av dyr, kartlegge faresituasjoner samt gjøre tiltak for å redusere faren for ulykker, er en viktig del av HMS-arbeidet på gården. Det kan være lurt å innhente tips fra fagfolk. HMS-rådgiverne i Norsk Landbruksrådgivning har kompetanse på dette, og tilbyr både kurs og veiledning om temaet, sier Sikkeland.