• SKADET: Bonzo har flere sår på magen, må ha dren og går fortsatt på flere typer medisiner.
  • BITTSKADER: Bak på ryggen ser vi tydelig skader etter ulvebitt.

Lars Kristian Kjellgren er en ivrig jeger og friluftsmann og er mye i skogen. Han har tidligere sett bjørn ved flere tilfeller, men mandagens møte med ulv var det første. 

- Jeg bruker alltid å ta de forhåndsreglene jeg kan før jeg slipper hunden, og kjører alltid rundt i terrenget for å sjekke etter spor. Vi har ikke sett spor eller hatt bilder av ulv på terrenget ved Glorvigsætra på 1 år, som ligger i jaktterrenget vårt. Mandag kveld var vi ute og trente, og jeg slapp Bonzo. På GPS'en så jeg at han stoppet etter 269 meter og jeg trodde han været elg. Det viste seg at det var 7 ulver, 4 voksne og 3 valper, som hadde omringet han, men heldigvis kom jeg meg så fort dit at jeg fikk han med meg ut og slapp å bære han død ut, forteller Kjellgren. 

avfyrte Varselskudd

Da Kjellgren kom seg fram til hunden, så han flere haler i «et kaos» og så straks at det var ulver. 

- For de som lurer på om de har sett rev eller ulv, så er det rev bruker jeg å si. Har du sett ulv, så er du sikker på det grunnet størrelsen på de. Det eneste som stod i hodet på meg, var å redde jaktkompisen min og jeg skøyt et varselskudd. Da var jeg bare 5-8 meter unna Bonzo, de 4 voksne hoppet av og valpene dro til skogs. Den største ulven bukset litt fram og de ble stående i en halvsirkel og se på meg.  Et par av ulvene fulgte etter meg da vi gikk, og det var ingen god opplevelse. De var ikke redd meg i det hele tatt! sier Kjellgren. 

Slik det ser ut nå, virker det som det går bra tross alt med jakthunden. 

- Ja, det ser ut som det går overraskende bra. Det er jo mot alle odds at han overlevde! Er vi riktig heldige, så kanskje jeg får gitt han en positiv opplevelse på jakt i høst også. Jeg tviler vel på det, men håper for oss begge sin skyld. Han går fortsatt på medisiner, så vi får se hvordan det går etter hvert. Han oppfører seg som normalt nå, men vi får se når vi kommer tilbake i skogen, sier Kjellgren. 

Har ikke blitt redd

Jaktkompisene har foreløpig ikke vært tilbake i skogen, men det har ikke noe med frykt å gjøre. 

- Årsaken til at vi ikke har vært i skogen er at det har vært veldig hektisk etterpå, med masse telefoner og oppstyr. Jeg har også måtte passe på Bonzo hele tiden, da han går på mange medisiner hele dagen. Jeg gleder meg fortsatt til jakta og det er jo dette jeg liker best av alt å drive med! Jeg har ikke blitt redd for å gå i skogen nei, fortsetter Kjellgren. 

Hvordan elghunden Bonzo vil reagere på å være tilbake i skogen, det vet foreløpig ikke Kjellgren. 

- Det er vanskelig å si foreløpig, men slik det ser ut nå virker han ikke voldsomt preget av det som skjedde - utenom skadene. Hvordan det blir når vi er tilbake i skogen, det vet jeg ikke nå. Vi får ta det som det kommer og gi Bonzo den tiden han trenger for å komme seg igjen, sier Kjellgren. 

trodde han var forberedt

Lars Kristian Kjellgren har 3 elghunder: den eldste er 10 år, Bonzo er 3 og den yngste bare noen måneder. 

- Dette er jaktkompisene mine og de er med meg på alt og sover inne. At det skjer noe med hundene dine, er noe av det verste som kan skje - det vet alle som er glad i hundene sine. Jeg har egentlig hatt «fasiten klar» på hva jeg skulle gjøre, hvis jeg havnet i en slik situasjon. Men kapitlet med min egen hund og meg, det var nok ikke ferdigskrevet! Da du hører din egen hund hyle for livet, blir det litt annerledes enn du trodde før du kom i en slik situasjon. Jeg trodde jeg visste «alt» på forhånd, men det ble ikke helt slik, sier Kjellgren. 

Takker dyrlegen

Kjellgren har fått en del «pepper» på sosiale medier i etterkant, med spørsmål om hvorfor han ikke skøyt på ulvene. 

- De får skrive akkurat hva de vil, ingen klarer å sette seg inn i slik situasjon før de står der sjøl! Disse «tastaturjegerne» får si akkurat hva de vil, det kan ikke jeg bry meg noe om. Det er godt å høre de som støtter meg, og de som kjenner meg vet hva jeg står for. Jeg synes jegere skal støtte hverandre i slike situasjoner kontra å kritisere hverandre, ettersom dette er noe av det verste en jeger kan oppleve og ingen kan se for seg hvordan det er! Jeg vil også rette en utrolig stor takk til dyrlegen min, Roy Tomas Leirvik, som har vært helt helt unik å ha i en slik situasjon. Bare det at han tok vare på Bonzo første natta, og at jeg har kunne ringe han til har vært helt utrolig, avslutter Kjellgren.