Hof fungerte som sentrum i Solør for 1000 år siden, og med den fruktbare jorda som fantes rundt Glomma var det mange vikinger som slo seg ned. Kun i Åsnes er det registrert 211 funn fra vikingtida, og det er bare det som er funnet og registrert.
Randi Mælum er oppvokst med en interesse for historie, og da hun flytta til Hof fortsatte den. I dag arbeider hun med historieformidling på frivillig basis, i tillegg til å drive Austvang gård, og er veldig glad i den rike vikinghistorikken til hjemplassen Hof.
– Det er mye fokus på store funn langs kysten og lignende, men her bodde det jo folk!, sier hun engasjert.
Fruktbar jord
Jorda rundt Glomma, eller Raumelv som det het for mer enn 1000 år siden, var så fruktbar og god å dyrke i at vikingene slo seg ned, etter å ha tatt turen fra Sverige over Eidskog. Opprinnelig lå hovedsetet til vikingene i Grue, men ble antagelig flytta til Hof. Denne beboelsen er det spor av også i dag og historien lever videre i gårdsnavn som Borg og Tinghaug, plassen hvor vikingene hadde sitt ting. Også landskapet bærer vitne om andre tider.
– Det er jo mulig å tolke landskapet. Glomma har bytta elveleie og nå er det åkre hvor den pleide å renne, men de eldste gårdene står fortsatt på rekke og rad ved det som pleide å være elveleiet. Det fantes jo ikke stein i jorda her, så vikingene begynte som bønder her. De dreiv blant annet med jernutvinning som vi fortsatt ser rester av i jorda her, forteller Mælum.
Viktige funn
Hof henter navnet sitt fra gården Hov, som sto i nærheten av Hof kirke. Hov er en av de eldste gårdene i Hof, og ble antagelig rydda omkring år 800 e.v.t. Hov ble brukt om sted hvor menneskene dyrka sine guder i førkristen tid. Etter kristninga ble det bygd ei kirke på det gamle gudehovet, i dag står Hof kirke der.
Hof historielag har satt opp informasjonsplakater ved Hof kirke og diverse gårder av betydning, hvor det er mulig å lese mer om samfunnet og funnene. Ved Ommestad gård har det blitt funnet både ei hvalbeinsplate og en karneol fra Asia. Dette er i dag å finne i Oldsaksamlingen til Kulturhistorisk museum, ved Universitetet i Oslo.
– Dette vitner om at folk av høy byrd bodde her, og det er jo påfallende at hvalbein, som du vanligvis finner på kysten, og karneolen fra Asia er funnet på innlandet! De har jo tatt det med seg hit. Det er funnet seks gravfunn her. I tillegg fant de ei grav da de skulle bygge ut kjelleren i 1920, og bygginga ble stoppa. Det ble sagt at det skulle komme arkeologer hit, men de kom visst aldri, forteller Mælum, som i dag eier gården.
Det har blitt gjort gravfunn i 1911 og i 1920. I gravene som ble funnet, var det én mann i full rustning, i tillegg til hesteskjelett, sverd, skydspisser og annet våpenutstyr. I en av kvinnegravene var det blant annet funnet smykker, perler og den nevnte hvalbeinsplata.
– En del gravhauger ble ødelagt da jordbruket satte fart, men på 1920-tallet var det fortsatt spor av gravhauger her. Det hadde vært veldig kult om det kom noen arkeologer hit, for antagelig ligger det flere ting i bakken, legger hun til.
Inn i skola
Mælum og flere andre frivillige har stått på for å gjøre lokalhistorien en del av barneskolepensumet. De har lagd et eget informasjonshefte, og hver høst får nå 6. klassingene en hel dag i Hof.
– Da får de input for å bli mer nysgjerrige og vitebegjærlige om hvordan det var i vikingtida i Hof. Det er jo viktig for identiteten her å se bakover. Og så er det viktig å dele fakta, det vi faktisk veit om tida, sier hun.
6. klassingene får da prøve håndverk og matprodukter fra vikingtida, og får lære om boplassene og hvordan samfunnet var i vikingtida. Mye har forandra seg, men sporene forblir i Hof.
Kilder: Hof historielag